Sist oppdatert: 12.08.202112.08.2021

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidige oppholdstillatelse . UNE mente at det var tvil om hennes identitet.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om beskyttelse i Norge. Søknaden ble endelig avslått av UNE. I vedtaket sto det blant annet at det var tvil om klagerens oppgitte identitet. UNE viste til at det ikke var fremlagt verken pass eller andre godkjente reisedokumenter. Klageren hadde også forklart seg motstridende om sine id-dokumenter. I asylintervju opplyste hun at hun hadde mistet sitt ID-kort, mens hun under politiregistreringen opplyste at hun aldri hadde hatt ID-kort fra hjemlandet.
 
Klageren søkte deretter om oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin samboer og deres felles barn. Søknaden om familieinnvandring ble avslått, fordi hennes identitet ikke var dokumentert. Hun fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Tillatelsen ble gjort begrenset fordi det var tvil om identiteten.  Formålet med tillatelsen var å gi klageren anledning til å oppholde seg i Norge i påvente av at hun skaffet seg gyldig pass fra hjemlandets myndigheter, utstedt ved personlig fremmøte.
 
Klageren søkte om fornyelse av oppholdstillatelsen. Hun opplyste at hun hadde blitt rådet av menneskesmuglere til å oppgi uriktig identitet til politiet da hun kom til Norge. Hun oppga nå et annet navn og en annen fødselsdato og fremla fødselsattest hvor det nye navnet og den nye fødselsdatoen fremgikk.
 
Klageren ble forhåndsvarslet om utvisning fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet i forbindelse med søknad om beskyttelse. UDI utviste ikke klageren fordi det var uforholdsmessig i forhold til klagerens familie.
 
Klageren fikk fornyet sin midlertidige oppholdstillatelse med begrensninger fordi hennes identitet ikke var sannsynliggjort.
 
Klageren søkte på nytt om fornyet oppholdstillatelse. Hun fremla etiopisk pass utstedt i 2016. Hun opplyste at hun hadde skaffet passet via ambassaden i Stockholm. Hun hadde sendt fødselsattesten som grunnlag for passutstedelse. Klageren ble på nytt innvilget midlertidig oppholdstillatelse med begrensninger, fordi UDI mente  klagerens identitet fortsatt ikke var sannsynliggjort. UDI viste til at passet ikke var fremskaffet ved personlig oppmøte.
 
Klageren søkte om reisedokument for å kunne reise til den Etiopiske ambassaden i Stockholm. Hun fikk innvilget utlendingspass med varighet på fire måneder.
 
Klageren søkte på nytt om fornyet midlertidig oppholdstillatelse. Vedlagt søknaden var pass utsted ved den etiopiske ambassaden i Stockholm i 2016 samt kopi av flybilletter og en bekreftelse fra ambassaden som dokumenterte at klageren møtte ved ambassaden to år etter passet ble utstedt.
 
UDI innvilget klageren fornyet oppholdstillatelse, men tillatelsen ble fortsatt gjort begrenset fordi det ikke var dokumentert at passet var utstedt ved personlig oppmøte på ambassaden.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE var enig med UDI i at det fortsatt var tvil om klagerens identitet og at det derfor var grunnlag for å begrense klagerens tillatelse. UNE viste til begrunnelsene i de tidligere vedtakene. I tillegg viste UNE til at klageren tidligere har forklart seg motstridende om side id-dokumenter. Når det gjaldt klagerens tidligere opplysninger om at hun aldri hadde hatt id-dokumenter i hjemlandet viste UNE til landinfo om folkeregistrering og id-dokumenter i Etiopia, og viste til at det ifølge landinfo var sannsynlig at hun hadde id-dokumenter fra tiden i hjemlandet. UNE viste også til at klageren etter hun kom til Norge fremla en fødselsattest som var utsted flere år etter hun forlot hjemlandet, uten å gi opplysninger om hvordan hun fremskaffet fødselsattesten og hvilke underlagsdokumenter hun brukte for å få utstedt fødselsattesten.
 
UNE bemerket også at selv om undersøkelser av pass- og fødselsattestens formular ikke avdekker feil, ikke innebærer at opplysningene i selve dokumentene er undersøkt med tanke på ekthet. UNE viste til at undersøkelsene som politiet har gjort av klagerens dokumenter kun innebærer undersøkelse og vurdering av selve formularene, ikke av opplysningene i dem. Dette betyr at formularene kan være ekte, mens opplysningene i dem fortsatt kan være uriktige. UNE gjorde derfor oppmerksom at selv om klageren fremlegger gyldig pass som er utstedt ved personlig fremmøte, ikke automatisk vil føre til at det ikke lenger er tvil om identiteten.

Var dette sammendraget nyttig?