Sist oppdatert: 30.01.202130.01.2021

Sammendrag: Tilbakekall

UNE mente at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet, og at disse var av vesentlig betydning for at han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap. Klageren hadde handlet mot bedre vitende og det var grunnlag for å tilbakekalle det norske statsborgerskapet og de tillatelsene dette bygget på. Tilbakekall var ikke uforholdsmessig.

Bakgrunn

Klageren oppga å være borger av Somalia da han søkte beskyttelse på begynnelsen av 2000-tallet. Han fikk oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, hvor UDI la særlig vekt på barnas livssituasjon. Klageren fikk norsk statsborgerskap i 2011. Noen år senere fikk UDI mistanke om at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om identitet, og at han var borger av Djibouti. Etter at klageren hadde fått forklare seg og var blitt forhåndsvarslet, fattet UDI vedtak om tilbakekall av norsk statsborgerskap i 2020.

UNEs vurdering

Klageren ble gitt anledning til å møte i UNEs nemndmøte, men møtte ikke. Advokaten hadde ikke fått kontakt med klageren på flere år. Etter en samlet vurdering kom UNEs enstemmige nemnd til at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om sitt statsborgerskap, og at han var fra Djibouti og ikke Somalia. Nemnda la særlig vekt på klagerens interesse for djiboutisk politikk på Facebook, reiser til Djibouti, nærmeste families opplysninger på Facebook om å være fra/tilknytning til Djibouti. Også språkkunnskaper talte for at klageren hadde tilknytning til Djibouti fremfor Somalia. Klageren hadde også gitt motstridende opplysninger om flere forhold og dette svekket hans generelle troverdighet. 

Nemnda mente at de uriktige identitetsopplysningene hadde vært av vesentlig betydning for vedtaket om opphold i Norge og senere statsborgerskap. I den forbindelse viste de til den forskjellige sikkerhetssituasjonen i Somalia og Djibouti. I det første vedtaket om oppholdstillatelse viste UDI til barnas livssituasjon, og det var åpenbart at det var livssituasjonen sett opp mot forholdene i Somalia som hadde vært avgjørende. Nemnda mente klageren hadde handlet mot bedre vitende. Etter en konkret vurdering mente nemnda at tilbakekall i betraktning av forholdets alvor ikke var uforholdsmessig overfor klageren selv om han hadde lang oppholdstid i riket. Samlet saksbehandlingstid hadde vært lang, men ikke uten god grunn. Tilbakekall ble ikke ansett å kunne berøre ektefellen eller barna på en uforholdsmessig måte, da de selv hadde fått tilbakekalt sine norske statsborgerskap og hadde bodd i et annet land i mange år.    

Klageren fikk ikke en ny oppholdstillatelse, da han var endelig utvist.

Var dette sammendraget nyttig?