Sist oppdatert: 22.04.2021 22.04.2021

Sammendrag: Familie

Klagen på UDIs avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge i familiegjenforeningsøyemed ble ikke tatt til følge fordi UNE vurderte at det var sannsynlighetsovervekt for at hovedformålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om familieinnvandring med ektefelle i Norge (referansepersonen) .
 
I forbindelse med søknaden ble klageren intervjuet ved ambassaden der han søkte fra. Referansepersonen ble intervjuet ved lokalt politidistrikt i Norge.  UDI avslo søknaden da de vurderte at det inngåtte ekteskapet var et omgåelsesekteskap.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig i UDIs avslag. Etter en helhetsvurdering av opplysningene og omstendighetene i saken mente UNE at det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Det var flere momenter som førte til denne konklusjonen. Det ble vist til at klageren kommer fra et land med et stort potensiale for utvandring.
 
UNE la videre vekt på den betydelige aldersforskjellen på 33 år, der kvinnen er den eldste av partene, noe som objektivt sett gir mistanke om omgåelsesekteskap. Referansepersonen har en sønn som var rundt 10 år eldre enn klageren. UNE skrev at aldersforskjellen isolert sett ikke var tilstrekkelig til å si noe avgjørende om klagerens formål, men at dette er et klart moment av vekt i den konkrete helhetsvurdering. At partene ikke hadde tilkjennegitt noen refleksjoner om hvorvidt dette bød på utfordringer for dem, og heller ikke til hvordan forholdet mellom dem ble tatt imot av deres nærmeste familiemedlemmer, ble ikke ansett troverdig. 
 
I helhetsvurderingen la UNE også vekt på at referansepersonen er i en alder hvor hun ikke kan få barn. Det ble ansett klart atypisk at en gambisk mann som på vigselstidspunktet var i tidlig 40-årene, inngår ekteskap med en kvinne i 70-årene, uten reelle muligheter for familieforøkelse.  Paret feiret ekteskapsinngåelsen kun med forlovede/vitner. Ingen av klagerens familiemedlemmer var til stede da paret inngikk ekteskap, uten at det etter UNEs vurdering var gitt en troverdig forklaring på hvorfor ikke de aller nærmeste familiemedlemmene ville velge å prioritere en så viktig dag som en ekteskapsinngåelse innebærer. Heller ikke referansepersonen hadde familiemedlemmer blant gjestene da ekteskapet ble inngått.
 
UNE vektla også at partene ikke hadde tilbrakt tid sammen etter referansepersonens tur til Gambia i forbindelse med bryllupet. Klageren og referansepersonen hadde også forklart seg motstridende med hensyn til forlovelsen. Videre fremviste klageren manglende kunnskap om sentrale forhold knyttet til referansepersonen, til tross for at de opplyste å ha kjent hverandre lenge. Etter en samlet vurdering av sakens faktiske side opp mot de objektive momentene som etter lovens forarbeider er relevante ved vurderingen, mente UNE at oppholdstillatelse i Norge hadde vært et fremtredende formål bak klagerens ekteskapsinngåelse med referansepersonen, og at det var mest sannsynlig at forholdet ikke var ment å ha en ekteskapelig realitet utover det som eventuelt er strengt nødvendig for å sikre fremtidig opphold i Norge.
  
UNE mente at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde brukes. Selv om ekteskapet anses som et omgåelsesekteskap, kan UNE i visse tilfeller se bort i fra dette og likevel gi oppholdstillatelse. Det er i forarbeidene til bestemmelsen gitt føringer for dette «kan-skjønnet», se Ot.prp. nr.75 (2006-2007) pkt. 9.6.2.5 avsnitt 7. UNE mente at det ut i fra omstendighetene rundt ekteskapsinngåelsen og partenes forklaringer, var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskapet var migrasjonshensikt, det vil si skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge. Etter UNEs vurdering var denne hensikten så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes.  
 

Var dette sammendraget nyttig?