Sist oppdatert: 28.01.202128.01.2021

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi begge parter ikke var fylt 24 år (24-årskravet). Det var ikke åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og dermed ikke grunnlag for å gjøre unntak fra 24-årskravet.

Bakgrunn

 
En kvinne fra Kosovo søkte familieinnvandring med norsk ektefelle (referansepersonen). Ektefellen har bakgrunn fra Kosovo. Klageren og referansepersonen er under 24 år.
 

Vurdering og konklusjon

UNE avslo søknaden fordi ekteskapet var inngått etter at referansepersonen kom til Norge og da må begge parter være fylt 24 år (24-årskravet). Vilkåret var ikke oppfylt fordi klageren og referansepersonen var under 24 år gamle. UNE mente det ikke var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og gjorde derfor ikke unntak fra 24-årskravet.

Ektefellene har bakgrunn fra Kosovo hvor det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer. UNE la vekt på opplysningene i Landinfos temanotat datert 17.04.2012, "Kosovo: Ekteskap og skilsmisse - juridiske og sosiokulturelle forhold", hvor det står at tvangsekteskap forekommer i Kosovo.

UNE mente at ekteskapet ikke var i strid med ektefellenes kultur, på en slik måte som tilsa at det var helt usannsynlig at familie eller andre har presset partene til å inngå ekteskap. 

Etter en vurdering av alle momentene i saken mente UNE at 24-årskravet gjelder i saken og at det ikke var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig. UNE viste til forarbeidene til bestemmelsen hvor det står at terskelen for hva som er "åpenbart" er høy og at lovgiver er klar over at bestemmelsen også vil ramme frivillige ekteskap.

UNE la vekt på at partene var 21 år da de inngikk ekteskap, at ekteskapet ble inngått etter svært kort bekjentskap og uten at de hadde tilbragt mye tid sammen. Det kan være varierende grad av press, tvang og overtalelser fra foreldre som har et ønske om hvem deres barn skal gifte seg med. Parter som er svært unge, vil ha begrenset mulighet til å hevde sine egne interesser når disse kommer i konflikt med familiens og slektens ønsker. Dette kan særlig gjelde for dem som er økonomisk og sosialt avhengige av foreldre og familien ellers. UNE la vekt på at både klageren og referansepersonen bodde hjemme hos sine foreldre. Det kunne derfor ikke utelukkes at partene har et avhengighetsforhold til sine foreldre og at det derfor kan stilles spørsmål ved graden av selvstendighet og frihet knyttet til valget om å inngå ekteskap. Ektefellene opplyste at ekteskapet var frivillig. UNE la ikke vesentlig vekt på uttalelsene fordi de kan ha vært utsatt for press til å si dette.

De andre vilkårene for familieinnvandring med ektefelle ble ikke vurdert fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at oppholdstillatelse ble innvilget etter utlendingsloven §§ 38 eller 49.
 

Var dette sammendraget nyttig?