Sist oppdatert: 15.04.202115.04.2021

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse på grunn av sin etnisitet og politiske aktivitet for å fremme sin folkegruppe. UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet, og at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.

Bakgrunn

Klageren kom til Norge på visum utstedt av den svenske ambassaden, fordi han skulle delta på en ungdomskonferanse. Her skulle han fortelle om sitt arbeid for å fremme oromoenes sak, og om myndighetenes overgrep mot folkegruppen. Han hadde selv blitt fengslet flere ganger i perioden 2014 til 2016, fordi han tok initiativ til protestdemonstrasjoner.
 
Under konferansen ble han intervjuet av en norsk avisjournalist, og foredraget hans ble publisert på en blogg. Han ble også bedt om å holde en tale for en organisasjon i Norge, og ble intervjuet av journalister knyttet til et etiopisk nyhetsbyrå. Talen og det sistnevnte intervjuet ble sett av svært mange mennesker. Publiseringen av klagerens budskapet gjorde ham mer synlig i offentligheten enn han hadde sett for seg før reisen til Norge. Han fikk vite at familiens hus i hjemlandet hadde blitt ransaket, og moren hans fengslet. Han bestemte seg for å søke beskyttelse i Norge fordi han fryktet at myndighetene hjemme ville anklage ham for å samarbeide med terrorister, og fordi han kunne bli tvunget til å fortelle det han visste om nettverket som arbeidet for omorenes rettigheter i Etiopia.
 
UDI avslo søknaden om beskyttelse. UDI var kjent med at mange oromoer anser seg undertrykket, men mente at oromoenes generelle politiske situasjon ikke kunne danne grunnlag for opphold som flyktning i Norge. UDI var kjent med at det hadde vært flere protestbølger i Oromia fra april 2014, som myndighetene hadde slått hardt ned på. Det var imidlertid ikke grunn til å si at alle som hadde deltatt i protestene hadde krav på beskyttelse. Det er ca 35 millioner omoroer i Etiopia, og mange av dem deltok i protestene. Mange ble også mer eller mindre vilkårlig fengslet. UDI mente det ikke var grunn til å si at alle som ble arrestert og fengslet er interessante for myndighetene i dag. Angående klageren selv mente UDI at hans sak med myndighetene ble avsluttet da han ble løslatt fra fengsel, og viste også til at han fritt fikk reise ut av landet for å dra til Norge. UDI var kjent med at etiopiske myndigheter følger med på borgere i utlandet og registrerer politisk aktivitet. UDI mente imidlertid at klageren med sin aktivitet ikke skilte seg ut fra det store antallet etiopiere som oppholder seg utenfor Etiopia, og som eksponerer seg gjennom politiske aktiviteter. UDI viste også til at situasjonen i Oromia har roet seg den senere tiden, og at det er tegn til en vedvarende positiv utvikling i landet.
 
I klageomgangen sendte klageren inn en av tre videoer han hadde mottatt. Han fortalte at det dreide seg om drapstrusler mot ham.
 
Noen måneder etter ble klageren meldt forsvunnet fra asylmottaket. Britiske myndigheter meldte at han hadde søkt asyl der.
 
UDI mente det ikke var grunn til å gjøre en annen vurdering. Om drapstruslene uttalte UDI at disse ikke samsvarte med landinformasjonen. Etter at landet fikk ny statsminister i 2018 ble alle politiske fanger løslatt. Mediene i landet er ikke lenger under streng kontroll, og nyhetsbyråer får ha TV-sendinger. UDI mente derfor det var lite sannsynlig at slike drapstrusler skal ha blitt fremmet. UDI viste også til at statsministeren hadde annonsert at offentlige tjenestemenn som hadde stått for korrupsjon og brudd på menneskerettigheter skulle stilles til ansvar, noe som også hadde skjedd. UDI la derfor til grunn at klageren ville kunne få bistand fra etiopiske myndigheter.
 

UNEs vurdering

UNE tok utgangspunkt i klagerens asylforklaring, men var enig i UDIs vurdering og avslag. Klageren hadde ikke hatt en slik profilert posisjon, eller deltatt i politisk aktivitet av en slik art og omfang, at han risikerte å komme myndighetenes søkelys ved retur. Dette gjaldt også aktiviteten klageren har hatt i Norge. UNE var også enig i UDIs vurdering av drapstruslene klageren sa han hadde mottatt.
 
UNE mente videre at den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia ikke tilsa at klageren stod i en reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis han returnerte til hjemlandet. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge i denne saken, slik loven bruker disse begrepene.
 

Var dette sammendraget nyttig?