Sist oppdatert: 26.06.202026.06.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

UNE behandlet sak om enslig mindreårig asylsøker på nytt på grunn av uttalelse fra Sivilombudsmannen om lang saksbehandlingstid i UDI. UNE mente at saken var forsvarlig behandlet og endret ikke vedtaket.

Bakgrunn

 
Klageren søkte beskyttelse i Norge og oppga at han var enslig mindreårig asylsøker (EMA). Han var fylt 16 år da saken ble behandlet av UDI. Han fikk en begrenset oppholdstillatelse frem til han fylte 18 år, se utlendingsforskriften § 8-8. Klageren klaget på vedtaket, men etter nemndbehandling av saken sa UNE seg enig i UDIs vurdering.
 
Sivilombudsmannen (SOM) ba UNE om å behandle saken på nytt, på grunn av den lange saksbehandlingstiden i UDI. SOM ønsket at UNE skulle gjøre en ny vurdering av om UDIs saksbehandlingstid var uten ugrunnet opphold slik forvaltningsloven krever, se forvaltningsloven § 11 a. SOM mente det var tvil om UNE hadde vektlagt hensynet til barnets beste i stor nok grad i sin tidligere vurdering.
 
Et hovedpoeng var at hvis saken var behandlet før klageren fylte 16, kunne han ha fått en vanlig oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, se utlendingslovens § 38, ikke en midlertidig tillatelse frem til fylte 18 år.
 

UNEs vurdering

 
UNE gjennomgikk situasjonen på tidspunktet da UDI behandlet saken, og mente blant annet at de plutselige og uvanlig store asylankomstene i 2015 var utenfor forvaltningens kontroll. UDI hadde også mange nyansatte på dette tidspunktet, og EMA-sakene krevde saksbehandlere med en viss erfaring. I tillegg hadde UDI blitt bedt om å prioritere andre sakstyper.
 
UNE viste til vurderingen i sitt tidligere vedtak, der det blant annet stod at: "Hensynet til barnets beste tilsier at asylsøknader fra enslige mindreårige bør behandles så raskt som mulig, særlig med hensyn til at det kan få avgjørende betydning for utfallet av saken om klageren er over eller under 16 år. Det er også uheldig for en mindreårig å ha en lang oppholdstid i Norge med en midlertidig tillatelse som ikke danner grunnlag for permanent opphold."
 
I tillegg mente UNE at hensynet til barnets beste også krever at enslige mindreårige asylsøkere får en forsvarlig saksbehandling. I vurderingen av om saken var behandlet uten ugrunnet opphold var nettopp spørsmålet om hva som er forsvarlig sentralt, mente UNE. UNE mente at det ikke bare er viktig for barn å få en rask avklaring av situasjonen sin, men også at det fattes korrekte vedtak.
 

Konklusjon

 
UNE var enig i at dersom saken ble behandlet i en normalsituasjon, ville en saksbehandlingstid på 12 måneder før klageren fylte 16 år vært et brudd på forvaltningsloven. UNE mente likevel at nedprioriteringen av EMA-sakene var forsvarlig i lys av den ekstraordinære situasjonen UDI befant seg i da saken var til behandling hos direktoratet.

UNE var også enig i at det var negativt for klageren at han i løpet av saksbehandlingstiden rakk å fylle 16 år, og at den tidsbegrensede tillatelsen var en dårligere tillatelse enn en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd. UNE påpekte også at klageren hele ventetiden hadde alle rettigheter som en enslig mindreårig asylsøker kan nyte godt av. Den lange saksbehandlingstiden førte ikke til at han rakk å fylle 18 år og dermed mistet de særlige tilbudene og spesielle rettighetene man som barn. I tillegg viste UNE til at § 38 om opphold på humanitært grunnlag ikke er en rettighetsbestemmelse.

UNE endret derfor ikke vedtaket. UNE mente at klageren fortsatt ikke hadde rett til beskyttelse eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Var dette sammendraget nyttig?