Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga hun at hun fryktet sin avdøde manns fettere, Taliban, samt at hun ikke hadde noen som kunne forsørge henne i Afghanistan.

UNE la ikke klagerens forklaring til grunn for vurderingen. Det ble vist til at klageren hadde forklart seg motstridende om hvor hun hadde bodd etter at hennes ektemann døde, og hvem hun hadde bodd sammen med. Videre var hennes forklaring om hvordan hun hadde bodd og forsørget seg i strid med tilgjengelig landinformasjon. Det ble også vist til at klageren hadde forklart seg påfallende lite om sine barn som hadde reist til Norge noen år i forveien.

Klagerens psykiske helse var ikke en tilstrekkelig forklaring på hennes varierende og lite sannsynlige forklaringer. UNE mente videre at klageren tilbakeholdt informasjon om sitt nettverk i Afghanistan, og mente klageren hadde mannlige familiemedlemmer hun kunne returnere til.

Klageren ble ikke ansett for å være flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd. Det ble vist til at klagerens forklaring ikke var lagt til grunn for den rettslige vurderingen, og at sikkerhetssituasjonen i Kabul ikke var til hinder for retur.

Videre mente UNE at klagerens helsetilstand ikke ga grunnlag for en tillatelse etter utlendingsloven § 38. Klageren hadde opplyst at hun hadde levd med psykiske helseproblemer i 30 år i hjemlandet, og hatt tilgang til medisiner der. Videre ville hennes helsetilstand påvirkes av støtte og omsorg fra familie. Klagerens gjeldende helsetilstand ble videre ansett å ha sammenheng med usikkerhet knyttet til fremtidig opphold i Norge. At klageren har voksne barn i Norge ble ikke ansett for å være «særlig tilknytning til riket».