Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann. Klageren forklarte at han var 15 år da han ankom Norge sommeren 2016. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga klageren at Taliban ville drepe ham fordi familien ikke ville gi penger til Taliban. Videre ville afghanske myndigheter være etter ham fordi de mente klagerens familie samarbeidet med Taliban. Klageren fryktet også Daesh og den generelle sikkerhetssituasjonen på hjemstedet.

UNE mente klageren var eldre enn han hadde oppgitt. Det ble vist til at aldersundersøkelsen som var gjennomført tilsa at klageren var omtrent 19 år på tidspunktet for undersøkelsen. Det ble videre vist til at uttalelsene i saken tilsa at klageren var over 18 år, samt at klageren hadde oppgitt andre fødselsår i andre europeiske land. Klageren ble vurdert til å være over 18 år.

UNE la ikke klagerens forklaring om beskyttelsesbehovet sitt til grunn for vurderingen. UNE mente klageren forklarte seg svært lite detaljert om sentrale forhold som klageren selv skulle ha opplevd. Videre mente UNE at klagerens opplysninger om at han skulle ha blitt tatt med av Taliban med tvang for å slutte seg til dem ikke var i tråd med tilgjengelig landinformasjon. Videre var det ingen individuelle forhold ved klageren som tilsa at Taliban skulle ha et ønske om at han skulle slutte seg til dem.

Heller ikke sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted var til hinder for retur. På denne bakgrunn ble klageren ikke ansett for å være flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd.

UNE mente det heller ikke var grunnlag for å innvilge klageren en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Klageren hadde hodepine, men dette ble ikke ansett å være alvorlig nok til at det skulle gis en tillatelse. At klageren har en bror i Norge var ikke tilstrekkelig til at det forelå særlig tilknytning til riket.