Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi klageren ikke befant seg i riket.

Anmodningen ble enstemmig ikke tatt til følge.

Sammendraget gjelder hele familien.

Familien kom sammen med sine barn og den mannlige klagerens særkullsbarn og søkte asyl første gang i 2010. De oppgav problemer i hjemlandet på grunn av sin religiøse tilhørighet. De fikk endelig avslag i 2012. Familien dro hjem med IOM i 2013. Den mannlige klagerens særkullssønn fikk oppholdstillatelse da barnevernet hadde overtatt omsorgen for ham på grunn av mistanke om at han ble utsatt for vold av sin far og stemor.

Den mannlige klageren kom tilbake til Norge og søkte asyl i 2014. Hans søknad ble avslått av UDI samme år.

Den kvinnelige klageren kom tilbake og søkte asyl med parets barn noe senere i 2014. De fikk avslag av UDI samme år. UNE avslo hele familiens søknad i 2014.

Familien begrunnet sin asylsøknad med problemer på grunn av sin religiøse tilhørighet, at de hadde problemer med den kvinnelige klagerens far på grunn av anklagene om familievold mot særkullsbarnet og problemer med myndighetene på grunn av farens tilknytning til myndighetene.

I Oslo tingretts dom fra 2015 ble UNEs vedtak ansett ugyldig.

I UNEs vedtak av 2016 ble klagernes søknad på nytt avslått.

Klagerne gikk på nytt til sak. I Oslo tingretts dom fra 2017 fikk UNE medhold. De anket.

I 2017 ble klagerne uttransportert til Russland.

I 2018 kom Borgarting lagmannsrett til at UNEs vedtak var ugyldig. På bakgrunn av Borgarting lagmannsretts dom ble saken behandlet i nemndmøte.

Nemnda kom enstemmig til at klageren ikke hadde krav på vern. Nemnda kom til at klagernes troverdighet var svekket. For nemnda var etterfølgende omstendigheter av stor betydning. Nemnda la ikke til grunn den religiøse tilhørigheten, og viste blant annet til uttalelser i tidligere asylintervju samt det forhold at klagernes eldste datter hadde pånytt hadde kommet til Norge for å søke asyl. Videre la nemnda til grunn at den mannlige klageren hadde vært etterlyst på grunn av et straffbart kriminelt forhold. Det var ikke lenger aktuelt da klageren hadde fått utenrikspass, søkt visum til Hellas og hadde forlatt Russland via en flyplass. I forhold til den anførte konflikten med den kvinnelige klagerens far, fant ikke nemnda å kunne legge til grunn som sannsynlig at den var av en slik alvorlig karakter som anført.

Var dette sammendraget nyttig?