Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig. Sammendraget gjelder hele familien.

Mann og kvinne med felles barn søkte om asyl i oktober 2015. Anførte at han var internasjonalt etterlyst grunnet fabrikkerte tiltaler om økonomisk svik. Reiste ut av landet ulovlig, men på pass. Kvinnen med deres første barn reiste ut en uke senere, begge med pass. Familien reiste via Russland og tok deretter opphold i annet land der de bodde i flere år. De anførte at de ikke søkte landets myndigheter om opphold da de var redd for å bli utlevert til hjemlandet. De opplyste at de hadde overlevd som papirløse ved hjelp av støtte fra familien.

Et barn har diagnose i autismespekteret og foreldrene uttalte ved ankomst at de hadde reist videre for å få bedre oppfølgning av barnet. De anførte videre at de ikke ville kunne få bistand fra noen familiemedlemmer ved en retur til hjemlandet. Det var fremlagt omfattende helsedokumentasjon.

Nemnda konkluderte med at det var mye motstrid i foreldrenes forklaring og at deler av forklaringen synes ulogisk. Nemnda anså at det var klagerne som tilpasset sin forklaring under nemndmøtet i forhold til det de sa i asylforklaringen. Nemnda fant på bakgrunn av flere forhold at foreldrenes generelle troverdighet var så svekket at deres forklaring ikke kunne legges til grunn. På denne bakgrunn kom nemnda til at familien ikke fylte vilkårene for beskyttelse.

Nemnda vurderte helsesituasjonen til en av foreldrene og barnet. For forelderen var det tilgang til behandling i hjemlandet.

Nemnda anså det utvilsomt at barnet vil ha det best om det får bli i Norge. Autisme er imidlertid ikke noe som man kan behandles for og derved bli frisk. Det som er avgjørende er tilrettelegging og forutsigbarhet. Det anså nemnda at barnet kunne få i hjemlandet. Da ville han i tillegg slippe språkproblemer som er en utfordring for autister. Nemnda så også hen til at det i Mongolia er et økende fokus på autisme og mulighet for bistand. Det forelå også innvandringsregulerende hensyn ved at en tillatelse i denne saken kunne sette presedens for andre tilsvarende saker. Videre er det i forarbeidene uttalt at praksis i tilsvarende saker skal være restriktiv. Etter nemndas syn må det særlig gjelde når man tar med seg barn til Norge for å få behandling, noe som kan ha store samfunnsmessige konsekvenser.

Etter en samlet vurdering kom nemnda til at vilkårene for en tillatelse etter § 38 ikke var oppfylt og at det var forsvarlig å konkludere med at det ikke skulle gis en tillatelse.