Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann. Klageren opplyste at han var født i år 2000, dvs ca 15/16 da han søkte beskyttelse. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga klageren at hans familie var innblandet i en gammel jordkonflikt. Videre fryktet han Taliban og Daesh på hjemstedet i Beshud-distriktet i Nangarhar-provinsen.

UNE vurderte klageren som om han var 17 år og 1 måned, som var klagerens oppgitte alder på UDIs opprinnelige vedtakstidspunkt, jf. utlendingsforskriften § 8-8a.

UNE tok ikke stilling til om klagerens asylforklaring var tilstrekkelig troverdig, men tok utgangspunkt i den ved vurderingen av klagerens beskyttelsesbehov.

UNE mente klageren ikke var flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd. Det ble vist til at jordkonflikten lå langt tilbake i tid, at klageren ikke visste hvem personene hans familie var i konflikt med, og at klagerens far fremdeles arbeidet på jorden. UNE mente frykten for Taliban og Daesh var uttrykk for at klageren fryktet den generelle sikkerhetssituasjonen på hjemstedet. Denne var ikke til hinder for retur.

UDI hadde innvilget klageren en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 med begrensninger knyttet til identitet, og dette vedtaket var ikke påklaget. UNE vurderte dermed ikke om begrensningene skulle oppheves.