Sammendrag: Familie

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Klagen ble enstemmig tatt til følge.

Sammendraget gjelder amerikansk mann som søkte familiegjenforening med ektefelle og barn i Norge. For å få oppholdstillatelse i familiegjenforening er det et krav om forsørgelse (underholdskrav). I utgangspunktet er det referansepersonen (den det søkes gjenforening med i Norge) som må oppfylle underholdskravet. Formålet med kravet er blant annet å sikre at familien kan forsørge seg selv over tid. Referansen må ha en inntekt som tilsvarer minst 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ, som i dag er 260 744 kroner i året.

I denne saken hadde ikke referansepersonen inntekt og underholdskravet var derfor i utgangspunktet ikke oppfylt.

Det kan gjøres unntak fra underholdskravet når «særlig sterke menneskelige hensyn» tilsier

det, se utlendingsforskriften § 10-11 første ledd. Bestemmelsens ordlyd, formål og forarbeider viser at det skal svært mye til for å gjøre unntak.

Justis- og politidepartementet har gitt retningslinjer for momenter som det særlig skal ses hen til ved tolkningen av utlendingsforskriften § 10-11 første ledd. Disse fremgår av instruks GI-08/2012. Ved anvendelsen av retningslinjene skal UDI se hen til formålet med underholdskravet og formålet med de enkelte retningslinjene. Instruksen er ikke bindende for UNE, men gir uttrykk for hvordan UNE praktiserer bestemmelsen.

Det følger av instruksens punkt 2 at det kan gjøres unntak fra underholdskravet når klageren og referansepersonen har felles barn som er norsk eller nordisk borger og er født i Norge, og klageren hadde lovlig opphold i Norge på fødselstidspunktet. Dette var tilfelle i denne saken.

Selv om saken i utgangspunktet var omfattet av instruksen, er det ikke et automatisk unntak fra underholdskravet og det må gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering. I denne vurderingen har departementet uttrykkelig sagt at det må ses hen til formålet med underholdskravet.

Et hovedformål med underholdskravet er det skal foreligge reell forsørgelsesevne og at den som får oppholdstillatelse ikke skal trenge støtte fra det offentlige. I denne saken var det klageren som hadde forsørget familien de siste årene. Han eide og drev et firma i USA hvor han hentet ut inntekt og utbytte etter behov. Det var lagt fram dokumentasjon for de siste tre årene som viste en snittinntekt godt over inntektskravene.

Etter nemndas vurdering var det ingen tvil om at klageren og familien hadde reell evne til å forsørge seg selv i Norge, og at de ikke vil trenge støtte fra det offentlige.

Andre hensyn bak underholdskravet er å motvirke tvangsekteskap og møte utviklingen med økt asyltilstrømning, men disse hensynene slo ikke til i klagerens disfavør i denne saken. Referansepersonen var norsk borger og klageren var amerikansk borger. Det var verken særlige erfaringer med tvangsekteskap eller mange asylsøkere fra USA. Integreringshensyn gjorde seg heller ikke gjeldende i klagerens disfavør.

Nemnda kunne derfor ikke se at en tillatelse i dette tilfelle ville komme i konflikt med formålene bak underholdskravet og den hensyn som gikk frem av departementets retningslingslinjer.

Det forelå dermed særlig sterke menneskelige hensyn i forskriftens forstand og det ble gjort unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11 første ledd.

Klagerens identitet var dokumentert.

Vilkårene for oppholdstillatelse for familiegjenforening med ektefellen i Norge var oppfylt.

Tillatelsen ble gitt for tre år som kunne fornyes.