Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Mann fra Iran søkte asyl i 2015. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga klageren at han fryktet å bli dømt til døden av iranske myndigheter som følge av at han hadde vært peshmerga for Komala og hadde vendt ryggen til islam. Klageren fortalte at han var aktivist i Iran fra slutten av 2007 og drev med hemmelig aktivitet for Komala. En av de klageren var aktive med i Komala ble arrestert av iranske myndigheter i 2009. I frykt for at denne personen skulle tyste på søkeren rømte han til Irak. Siden da bodde klageren i Komalas base i Nord-Irak. Etter gjennomført politisk og militær opplæring ble klageren peshmerga for Komala i irakisk Kurdistan. Klageren fortalte at han flere ganger var blitt vist på Komala-tv og at han ble intervjuet. Hver gang han ble vist på tv fikk det konsekvenser for hans familie i Iran. Klageren anførte at da IS begynte å angripe de kurdiske områdene i Irak deltok Komala i krigen mot dem i 2014 og i 2015, ved fire anledninger. Klageren fortalte at han stort sett hadde rolle som støttespiller, hentet ting som soldatene trengte og hvis det var noen som var skadet skulle de kjøres tilbake. Klageren var ved alle fire anledningene også i fronten, hvor Komala var i nærkamp med IS. Klageren fortalte at han bar våpen i denne forbindelse og løsnet skudd. Han visste ikke om han traff noen. Det var 100 peshmerga som skjøt og klageren var en av de.

UDI mente at klageren i utgangspunktet hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse som kunne knyttes til en av forfølgelsegrunnene, jf utlendingslovens § 28 første ledd bokstav a.

UDI mente imidlertid at det var alvorlig grunn til å anta at klageren hadde gjort seg skyldig i en "alvorlig ikke-politisk forbrytelse", og at han derfor ikke var berettiget flyktningstatus

(utelukkelse), se utlendingslovens § 31 første ledd bokstav b. UDI fant at det var alvorlig grunn til å anta at klageren i sin deltagelse i kampene mot IS aktivt hadde tatt del i væpnede sammenstøt og slik utført drapsforsøk mot IS-soldater. Som følge av dette ble klageren innvilget en begrenset tillatelse jf. § 74.

Etter å ha hørt klagerens forklaring i nemndmøtet, samt gjort seg kjent med dokumentene i

saken, anså nemnda at klagerens forklaring, herunder hans identitet, var sannsynliggjort. Etter en konkret vurdering var det nemndas vurdering at klageren ble beordret av overordnet offiser i Komala til å delta i kampene mot ISIL. I disse kampene sto klageren under KRGs kommando og mottok ordre fra de. Det var etter dette nemndas vurdering at klageren på det tidspunktet han deltok i kampene mot ISIL, var del av KRGs væpnede styrker og således handlet på vegne av KRG. Utlendingslovens § 31 første ledd fikk således ikke anvendelse i klagerens tilfelle.

Klageren ble av nemnda innvilget en ordinær tillatelse etter § 28 første ledd bokstav a.

Var dette sammendraget nyttig?