Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne søkte om norsk statsborgerskap. Som bekreftelse for identiteten fremla hun fødselsattest fra hjemlandet. I søknaden opplyste hun at hun ikke hadde pass, men at hun skulle forsøke å fremskaffe pass fra hjemlandet.

UNE tok ikke stilling til hvorvidt senegalesiske pass har tilstrekkelig notoritet (sikkerhet) til å fylle vilkåret etter hovedregelen i statsborgerforskriften § 1-1, eller om klageren var omfattet av unntaksregelen i statsborgerforskriften § 1-2. UNE mente at det uansett var nødvendig at klageren fremlegger pass for at identiteten skal anses klarlagt etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a. UNE viste blant annet til at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at hun ikke kunne kontakte hjemlandets ambassade for å søke om pass, og at klageren hadde opplyst at hun er i prosess for å skaffe seg pass. UNE mente derfor at det ikke vil være umulig for henne å få pass.

Klageren oppfylte ikke vilkåret om klarlagt identitet i statsborgerloven § 7.

UNE mente som UDI, at det ikke var hensiktsmessig å la saken ligge ubehandlet i påvente av at hun ville få utstedt pass. Det er klagerens ansvar å ha dokumentene i orden før søknad om norsk statsborgerskap sendes inn, og det fremgikk av sjekklisten klageren måtte signere i forbindelse med søknaden, at hun måtte fremlegge pass.

Det hadde heller ikke kommet frem opplysninger som tilsa at det foreligger særlig sterke grunner for å gjøre unntak etter statsborgerloven § 19 i denne saken. Den bestemmelsen skal fungere som en sikkerhetsventil for de svært sjeldne og spesielle tilfeller hvor det vil være urimelig at søkeren ikke får norsk statsborgerskap.

Var dette sammendraget nyttig?