Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Kvinne søkte beskyttelse i 2016. Hun fremla ikke pass, men et etiopisk identitetskort. Hun opplyste å være etnisk somalier, og å ha vært tvangsgiftet med en mye eldre mann, som tok henne med til Emiratene. Etter hvert rømte hun fra ektefellen, og oppholdt seg i Emiratene illegalt mens hun arbeidet som hushjelp for flere familier. Hun oppholdt seg der frem til hun ble pågrepet og deportert til Etiopia av emiratiske myndigheter.

Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga hun at ektemannen vil drepe henne eller utsette henne for alvorlige reaksjoner fordi hun har forlatt ham.

Nemnda kom til at klagerens asylforklaring ikke kunne legges til grunn, og heller ikke hennes oppgitte identitet. Når det gjaldt asylforklaringen viste nemnda til at klageren hadde forklart seg ulikt om esentlige forhold ved de tre anledningene hun har forklart seg for norske myndigheter, ved henholdsvis registrering av asylsøknaden, i asylintervjuet og i forklaringen for nemnda. De motstridende opplysningene var etter nemndas syn i seg selv mer enn tilstrekkelig til å konkludere med at klageren ikke i tilstrekkelig grad ikke hadde sannsynliggjort asylforklaringen. I tillegg kom nemnda også til at forklaringen i seg selv på flere punkter fremsto som lite sannsynlig. Samlet sett tilsa disse forholdene at klagerens asylforklaring ikke kunne legges til grunn. På denne bakgrunnen, mente nemnda at klagerens oppgitte identitet heller ikke kunne legges til grunn som sannsynliggjort. Det fremlagte identitetskortet hadde ikke den nødvendige notoritet i denne forbindelse, særlig sett hen til klagerens manglende troverdighet når det gjaldt forklaringen ellers.

Nemnda kunne på bakgrunn av dette ikke se at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren fylte vilkårene for flyktningstatus i § 28 første ledd på individuelt grunnlag.

Nemnda fant heller ikke at det var generelle forhold som tilsa at klageren måtte anses som flyktning. Det ble tatt utgangspunkt i klagerens opplysninger om etnisitet og hjemlandet og hjemsted, fordi nemnda ikke hadde konkrete holdepunkter for noe annet. Tilgengelig landinformasjon om situasjonen i Etiopia i dag tilsier ikke at en retur på generelt grunnlag innebærer noen reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.

Nemnda kunne heller ikke se at det forelå sterke menneskelige hensyn eller slik tilknytning til riket som tilsa at klageren ble gitt en tiltalelse etter utlendingsloven § 38.