Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Familie

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne (klageren) søkte om familieinnvandring med ektefelle i Norge (referansepersonen).

UDI avslo søknaden fordi klageren ikke hadde fylt 24 år, jf. utlendingsloven § 41 a første ledd. Det ble vist til at 24-årskravet gjelder fordi ekteskapet ble inngått etter referansepersonens innreise til Norge. UDI gjorde ikke unntak fra 24-årskravet etter utlendingsloven § 41 a annet ledd, da de ikke fant det åpenbart at ekteskapet er frivillig. Det ble vist til at klageren og referansepersonen har bakgrunn fra Afghanistan, og at det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer i Afghanistan. UDI avslo også søknaden fordi kravet til fremtidig inntekt og kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt, jf. utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9. Det ble vist til at foretaket som referansepersonen hadde fremlagt en arbeidsavtale med var tatt under tvangsavvikling, at han mottok dagpenger og at han ikke hadde hatt en inntekt som var tilstrekkelig i 2016. UDI fant ikke at det forelå særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa unntak fra underholdskravet og fant heller ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som tilsa at klageren kunne innvilges oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

I klagen ble det anført at kravet til tidligere inntekt var innfridd etter en korreksjon hos Skatteetaten og det ble vist til at referansepersonen hadde fått ny arbeidsavtale. Det ble anført at partene ikke var klar over endringen i loven (om 24-årskravet), og at søknaden var planlagt i lang tid før den trådte i kraft. Det ble bedt om å ta hensyn til at klageren fylte 24 år i 2017.

UNE bemerket blant annet at klageren ikke hadde fylt 24 år, jf. utlendingsloven § 41 a første ledd. Det ble vist til at 24-årskravet gjelder fordi ekteskapet ble inngått etter referansepersonens innreise til Norge. UNE gjorde ikke unntak fra 24-årskravet etter utlendingsloven § 41 a annet ledd, da de ikke fant det åpenbart at ekteskapet er frivillig. Det ble vist til at klageren og referansepersonen har bakgrunn fra Afghanistan, og at det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer i Afghanistan.

Uten å ta stilling til om de anførte forhold kunne karakteriseres som sterke menneskelige hensyn, fant UNE at en avveining av anførslene mot innvandringsregulerende hensyn uansett tilsa at oppholdstillatelse ikke ble gitt etter utlendingsloven § 49. UNE viste blant annet til at vilkåret om at begge parter har fylt 24 år gjelder for alle søknader om familieetablering fremmet etter 01.01.2017.

UNE tok ikke stilling til om de øvrige vilkår for oppholdstillatelse var oppfylt, herunder underholdskravet, da det ikke var avgjørende for resultatet i saken.

Var dette sammendraget nyttig?