Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.
Gutt, hazara, søkte asyl september 2015. Anførte konflikt med annen mektig familie, fare for blodhevn. UDI avslo søknaden og viste til at blodhevn ikke er vanlig blant hazara’er. Man anså at det ikke forelå noen reell fare for reaksjoner ved retur. Forholdene på hjemstedet ble ikke ansett til hinder for retur dit, og ellers ikke grunner som tilsa en tillatelse etter utl. § 38.
I klagen ble opprinnelig asylforklaring opprettholdt. Senere fremkom det at hendelsene skulle ha tilknytning til klagerens seksuell legning.
Nemnda tok ikke stilling til oppgitt identitet, men konkluderte med at klagerens oppgitte alder måtte legges til grunn. Han var på vedtakstidspunktet fortsatt mindreårig.
Nemnda konkluderte med at klagerens forklaring om asylgrunnlaget om man holdt den seksuelle legningen utenfor, ikke var troverdig. Det forelå forsøk på utbygging av forklaringen.
Nemnda vurderte at opplysningene om seksuell legning i seg var en utbygging av forklaringen, men at det kunne være gode grunner som tilsa at opplysningene kom sent. Nemnda merket seg problemene de homofile opplever i Afghanistan. Nemnda tok høyde for språklige og kulturelle utfordringer knyttet til homofili og følelser.
Nemnda vektla at homoseksuelle handlinger straffes hardt, mens man ikke har noe begrep for homofili som sådan.
Nemnda fant klagerens forklaring rundt sin seksuelle legning, måten den ble kjent for andre, bakgrunnen for hendelsene i Afghanistan sett i dette lys mm., påfallende. Nemnda vektla at klageren ikke har vist noen refleksjon rundt situasjonen i Afghanistan eller Norge.
Nemnda hadde merket seg at klageren skulle ha sagt mer til sin advokat og andre, men dette kunne nemnda ikke vektlegge når det ikke ble sagt til nemnda. Basert på det lille som forelå av opplysninger i saken konkluderte nemnda med at hans asylforklaring ikke var troverdig og at han ikke hadde sannsynliggjort en homofil legning.
På denne bakgrunn konkluderte nemnda med at han ikke hadde i tilstrekkelig grad sannsynliggjort et beskyttelsesbehov. Det forelå heller ikke et grunnlag for å gi en tillatelse etter utl. § 38. Dette selv om nemnda la til grunn at han var mindreårig.