Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Tilbakekall

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann som var kommet til Norge i 2009 som enslig mindreårig asylsøker, fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i 2010. Tillatelsen ble begrunnet med at den generelle sikkerhetssituasjonen på hans hjemsted var ustabil. UDI mente at Kabul ville være et tilgjengelig internfluktområde for klageren som det var mulig å reise til. Klageren ble likevel innvilget oppholdstillatelse fordi han var mindreårig, og ikke hadde omsorgspersoner eller nettverk i Kabul, og UDI mente derfor at det ikke var trygt for ham å returnere dit.

Klageren ble i 2015 forhåndsvarslet om at hans oppholdstillatelse og status som flyktning ville bli tilbakekalt etter utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e. Det ble vist til at det var opprettet utvisningssak på klageren på bakgrunn av at han var dømt for straffbart forhold.

UDI tilbakekalte klagerens flyktningstatus høsten 2016. UDI mente at de forholdene som i sin tid lå til grunn for hans oppholdstillatelse ikke lenger var tilstede, idet han ikke lenger var mindreårig og sikkerhetssituasjonen på hans hjemsted ikke lenger var til hinder for retur.

UDI fattet deretter vedtak om å utvise klageren med fem års innreiseforbud, og innmelding i Schengen Informasjonssystem (SIS).

Nemndmøte ble avholdt der både tilbakekallssaken og utvisningssaken ble behandlet.

Nemnda opprettholdt vedtaket om tilbakekall av flyktningstatus. Nemnda mente i likhet med UDI at forholdene som hadde medført at han tidligere hadde krav på beskyttelse ikke lenger var til stede. Nemnda viste til at han ikke lenger var mindreårig, og at sikkerhetssituasjonen på hans hjemsted nå var å anse som stabil, slik at han kunne returnere dit.

Til anførselen i klagen om at det var uforholdsmessig å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelse bemerket nemnda at forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas etter utlendingsloven § 70 gjelder utvisning, og at det ikke er en tilsvarende bestemmelse når det gjelder tilbakekall.

Nemnda mente for øvrig at det var uforholdsmessig å utvise klageren, og omgjorde UDIs vedtak. For redegjørelse for begrunnelsen i utvisningssaken vises det til eget sammendrag.

Var dette sammendraget nyttig?