Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Klagen ble tatt til følge.
Enstemmig.
Gravid kvinne søkte beskyttelse tidlig i 2014 og opplyste at hun hadde søkt beskyttelse på Malta. Hun hadde også fått opphold der i 2013, og maltesiske myndigheter aksepterte å motta klageren. Etter kort tid her i riket fødte hun et barn.
Klageren fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter. Klageren opplyste at hun ikke kunne fortsett å være på Malta, for forholdene var svært vanskelige for asylsøkere, og særlig for klageren som var høygravid og enslig. Tilgang på helsehjelp fantes ikke, og det var kummerlige boforhold.
Nemnda bemerket blant annet at Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i flere avgjørelser har funnet at forholdene for forvaring av flyktninger på Malta utgjør brudd på menneskerettighetene.
Spørsmålet for nemnda var om en skulle ta saken til realitetsbehandling her i landet etter
utlendingsloven § 32 (1). Det ikke var avklart hvorvidt klageren hadde fått noen tillatelse fra maltesiske myndigheter, og det var da bestemmelsens bokstav b) som kom til anvendelse.
Etter forskriften § 7-4 annet ledd kan en søknad tas til realitetsbehandling i Norge fremfor i
ansvarsstaten dersom «særlige grunner» tilsier det. Det fremgår av bestemmelsens annet
punktum at helsemessige forhold som hovedregel ikke skal anses som en slik grunn.
I forarbeidene til forskriftens § 7-4 annet, jf. høringsbrev av 18.11.2008 til jf. punkt 4.4., er
det presisert at ved begrunnet tvil om hvorvidt overføring av en søker vil være i strid med
reglene om non-refoulment, må det klare utgangspunktet være at saken tas til
realitetsbehandling. Helsemessige forhold vil som hovedregel ikke være en særlig grunn for
realitetsbehandling i Norge. I spesielle tilfelle kan imidlertid helsemessige forhold tillegges
vekt i en konkret helhetsvurdering, der også andre forhold taler for realitetsbehandling her.
Nemnda vurderte flere rapporter der det var ytret sterk kritikk og bekymring knyttet til
mottaksforholdene på Malta. Det ble blant annet vist til "Becoming vulnerable in detention - National report Malta" – DEVAS av juli 2010, "Malta - Irreguljär migration, asylprocess och mottagninssystem - en översikt." Migrationsverket av 17.08.2010, Report by Thomas Hammarberg, Commissioner for Human Rights of the Council of Europe av 09.07.2011, "Not here to stay" - report of the International Commission of Jurists av mai 2012, Submission by the United Nations High Commissioner for Refugees for the Office of the High Commissioner for Human Rights' Compilation Report – Malta av mars 2013, Asylum Information Database - National Country Report, Malta av mars 2013.
Den siste rapport nemnda så hen til, var fra AIDA fra februar 2015, og den
bekreftet – oppdatert – det hovedinntrykk de eldre kilder etterlater.
Videre så nemnda hen til to dommer fra EMD hvor det ble konstatert brudd på
henholdsvis EMK artikkel 3, 5 og 4 mot Malta.
Av praksis i de øvrige europeiske land, viste nemnda særlig til den tyske praksis:
Tyskland (legal contact point/GDISC: Matthias Henning og Dr. Eva
Britting-Reimer) “The Federal Office for Migration and Refugees currently doesn’t
transfer vulnerable persons (for example: unaccompanied minors, persons with
serious health problems, elderly persons, pregnant women) in order to take pressure
from Malta. We acknowledge that Malta has the highest intake of asylum seekers per
capita within the EU. Therefore we conclude that there are no systemic deficincies in
the Maltese asylum procedure. Neither did the ECHR identify such systemic
deficincies with its ruling. This ruling is a decision in one individual case.»
Nemnda festet seg ved at klageren er en enslig kvinne med et barn på noe over
ett år. Nemnda fant at hun falt innunder begrepet «sårbar».
Ut fra en konkret vurdering kom nemnda til at det forelå særlige grunner til å ta
klagerens sak til realitetsvurdering i Norge.