Sammendrag: Arbeid
Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.
Klageren fikk arbeidstillatelse som såkalt lønnsspesialist i 2011. Tillatelsen ble tilbakekalt av UDI, under henvisning til at den avtalte lønnen ikke var reell, og klageren ble videre utvist.
Nemnda bemerket blant annet at ordningen med såkalte lønnspesialister tidligere var regulert i utlendingsloven § 23, jf. utlendingsforskriften § 6-2 første ledd. Det var en forutsetning for å gi tillatelse etter bestemmelsen at søkeren tjente minst 500.000,- kr årlig. Det viste seg etter hvert at bestemmelsen, som ble innført i 2010, ofte ble misbrukt og utnyttet, blant annet ved at mange “lønnspesialister" reelt sett ikke fikk lønn i henhold til avtalen. Som følge av misbruk, omgåelser, og at ordningen ble benyttet for arbeidstakere den ikke var beregnet på, ble ordningen opphevet i 2013. Typisk for en rekke av disse sakene var at arbeidstakeren hadde en familierelasjon til arbeidsgiver eller var en nær bekjent av denne. Nemnda presiserte at det i utgangspunktet ikke var noe i veien for at en arbeidsgiver som hadde økonomi til det betalte et familiemedlem 500 000 kroner årlig i lønn, for at vedkommende skulle få rett til å komme til Norge som lønnsspesialist. Det var ikke det som var formålet bak reglene, men så lenge vedkommende reelt sett fikk den avtalte lønnen på 500 000 kroner var vilkårene for tillatelsen oppfylt, og det vil ikke være grunnlag for tilbakekall eller utvisning.
Spørsmålet i den konkrete saken var hvorvidt klageren i realiteten hadde tjent minst 500 000 kroner i tillatelsesperioden. Beviskravet er sannsynlighetsovervekt, og det er staten som har bevisbyrden for at så ikke er tilfelle. Ifølge opplysninger fra Skatteetaten tjente klageren over 500 000 kroner. Spørsmålet ble dermed om det var sannsynliggjort at dette ikke ga uttrykk for de reelle forhold i saken. Nemnda la til grunn at klageren i utgangspunktet synes svært kvalifisert for oppgavene som ble beskrevet i det aktuelle arbeidstilbudet. Lønnen synes likevel å være satt høyt i forhold til lønnsnivået i bransjen generelt. Selv om klageren opplyser å bare ha arbeidet med det aktuelle prosjektet i tillatelsesperioden, ble prosjektet ikke realisert, selv om det fortsatt skal være aktuelt. Bedriften hadde – etter nemndas vurdering - økonomi til å lønne klageren som avtalt. Det er nære familiære bånd mellom arbeidsgiver og klageren, og de har også bodd sammen i hele perioden, også etter at klageren giftet seg. Den avtalte husleien kunne i utgangspunktet synes noe høy, men ble på den annen side ikke oppjustert etter at klageren giftet seg, og også ektefellen flyttet inn. I henhold til bekreftelse fra banken var klageren eneste disponent av sine konti. Av tre overføringer fra klageren til arbeidsgiveren synes to å referere seg til utgifter forbundet med klagerens bryllup. Større grunn var det til å reise spørsmål ved en overføring på ca 30 000. Klageren har forklart at dette var et privat lån, noe som er bekreftet skriftlig. Lånet skal nå være tilbakebetalt. Nemnda fant at denne overføringen ikke alene etablerte sannsynlighetsovervekt for at klagerens lønn helt eller delvis ikke var reell i tillatelsesperioden. Nemnda kunne heller ikke se at ektefellens forklaringer om klagerens lønn i politiintervju kunne tillegges avgjørende vekt. Det ble vist til at hun ble intervjuet over et år etter at tillatelsesperioden utløp, og at ektefellene ikke synes å ha hatt felles husholdning før tidligst en måned før tillatelsesperioden utløp. Det ble ikke søkt om fornyelse av tillatelsen. Det kunne etter nemndas syn neppe verken forventes eller antas at hun da hun ble intervjuet over et år senere hadde detaljerte opplysninger om klagerens inntektsforhold for den aktuelle perioden.
Nemnda fant etter dette at det ikke forelå sannsynlighetsovervekt for at klagerens avtalte og innberettede lønn ikke var reell i tillatelsesperioden, og det var etter nemndas syn dermed heller ikke grunnlag for tilbakekall av tillatelsen. Som følge av dette var det heller ikke grunnla for å utvise klageren, og utvisningsvedtaket ble dermed også opphevet.