Av Ketil Larsen, assisterende direktør i Utlendingsnemnda
I Klassekampen 8. november er Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter svært kritisk til at regjeringen kan instruere Utlendingsnemnda (UNE) om lovtolkning og skjønnsutøvelse.
Han skriver blant annet at UNE ikke lenger er et uavhengig klageorgan, og at Sylvi Listhaug kan bestemme at et bestemt land eller område er trygt å returnere asylsøkere til – noe som kan innebære en tilsidesettelse av faglige vurderinger i UNE.
Det er mange i UNE som er enige med Steen i sakens kjerne, nemlig at departementet ikke bør kunne instruere UNE om lovtolkning og skjønnsutøvelse. Slik instruksjonsadgang er diskutabel, også siden UNE i utlendingsloven omtales som et uavhengig klageorgan. Det at UNE ikke oppfattes som uavhengig av regjeringen, er i seg selv et problem for tilliten til klageorganet.
UNE har alltid hatt både likhetstrekk og tydelige forskjeller med de alminnelige domstolene, og det er et politisk spørsmål hvor stor grad av uavhengighet vi skal ha. Departementet kan nå gi oss generelle instrukser, men ikke gripe inn i enkeltsakene. De generelle instruksene er åpent tilgjengelig for alle, og det skjer ikke noen skjult instruksjon ut over disse.
Steen peker på noen viktige dilemmaer rundt instruksjonsmyndighet, men bruker enkelte steder såpass sterke ord at det bør nyanseres i folkeopplysningen navn. Her er noen poenger det er greit å ha klart for seg.
Instruksene fra departementet skal brukes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av. UNE vil derfor ikke følge generelle instrukser hvis våre beslutningstakere mener resultatet i enkeltsaker da vil være i strid med flyktningkonvensjonen eller andre internasjonale forpliktelser. Dette vil for eksempel også gjelde dersom de kommer til at bestemte land eller områder er for utrygge til at returer er forsvarlig.
Jeg kan forsikre at UNE står opp for rettssikkerheten i de sakene vi behandler. Selv om vi mottar en del generelle instrukser fra departementet, fatter vi altså ikke vedtak som våre nemndledere eller nemnder selv mener er i strid med folkerettslige forpliktelser.
Debattinnlegg publisert i Klassekampen 9.11.2017