UNEs stornemnd har behandlet en klage over utelukkelse fra flyktningstatus for en tidligere soldat i Wagner-gruppen, som tjenestegjorde i Ukraina i 2022.
Utelukkelse innebærer at man i utgangspunktet fyller vilkårene som flyktning etter utlendingsloven § 28, men ikke får status som flyktning med de rettigheter som følger med dette. Reglene om utelukkelse går fram av utlendingsloven § 31 og flyktningkonvensjonen artikkel 1F. Personen kan likevel få bli i Norge og få midlertidig oppholdstillatelse med flere begrensninger.
Utelukkelse er en forvaltningsmessig reaksjon, og ikke straff. Kravet til bevis i saker om utelukkelse er «alvorlig grunn til å anta», og ikke det strafferettslige, strengere kravet. I vurderingen av om alle vilkår for utelukkelse er oppfylt, er det tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at personen har begått eller medvirket til alvorlige forbrytelser, at personen kan stilles individuelt ansvarlig for handlingen, og at det ikke foreligger straffrihetsgrunner.
Stornemndas vurdering
Stornemnda konkluderte med at i alle saker der asylsøkeren har deltatt i en væpnet konflikt, må man først vurdere om personen har gjort seg skyldig i handlinger som krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, altså de internasjonale forbrytelsene som er regulert i Roma-vedtektene om den Internasjonale straffedomstolen (ICC). Dette fordi disse handlingene anses som særlig alvorlige.
Hvis det ikke er tilfelle, må man vurdere om personen har begått andre alvorlige handlinger, såkalte «ikke-politiske forbrytelser». «Ordinære» drap, drapsforsøk, tortur og voldtekt er eksempler på handlinger som kan gjøre at man utelukkes fra flyktningstatus. Ingen skal kunne rømme fra legitim straff.
UDI hadde ikke vurdert om klageren kunne stilles til ansvar for å ha begått eller medvirket til internasjonale forbrytelser, men bare vurdert om klageren hadde begått en «alvorlig ikke-politisk forbrytelse, noe stornemnda vurderte til å være uriktig saksbehandling.
Stornemnda konkluderte med at det var alvorlig grunn til å anta at klageren hadde gjort seg skyldig i medvirkning til krigsforbrytelser, og i tillegg å ha begått en alvorlig ikke-politisk forbrytelse.
Et spørsmål i saken var om klageren, som soldat i en privat hær som Wagner-gruppen, måtte regnes som russisk soldat på linje med soldater i den ordinære russiske hæren, eller om han måtte regnes som en sivilist som hadde begått ulovlige handlinger fordi han da ikke hadde lov til å skyte på og drepe fiendens soldater. Utgangspunktet for denne vurderingen var tolkning av Genèvekonvensjonene om hvem som kan anses som «privilegert stridende» og dermed ha immunitet mot straffeforfølgelse for det som ellers ville være ulovlige handlinger, altså drap eller drapsforsøk. Stornemnda kom til at Wagner-gruppen først ble en del av de ordinære russiske væpnede styrkene i Ukraina 4. november 2022, og at klageren med det ikke hadde lov til å skyte på og drepe ukrainske soldater i den perioden som han tjenestegjorde i Wagner.
UNE stornemnd er det organet som behandler prinsipielle saker og setter såkalt presedens, det vil si at konklusjonen skal følges i senere saker både i UDI og UNE.