Hovedtemaet i notatet er UNEs vurderinger av hensynet til barnets beste i utvisningssaker ved brudd på utlendingsloven § 66.
I utvisningssaker kommer hensynet til barnets beste inn når forholdsmessigheten av tiltaket vurderes. Se utlendingsloven (utl) § 70 der dette hensynet er nevnt uttrykkelig. Hensynet er også relevant når innreiseforbudets varighet fastsettes, jf. utl § 71 annet ledd og utf § 14-2, og ved vurdering opp mot FNs Barnekonvensjon art. 3 ved behandling av omgjøringsanmodning av UNEs endelige vedtak.
Videre sier notatet noe om hvordan barns rett til å bli hørt er håndtert (utf § 17-3, ut fra hensynet til å få saken opplyst «så godt som mulig» mht. hva som er til barnets beste).
Notatet gjennomgår vedtak/beslutninger fra juli 2018 fram til juni 2019. Det omtaler både vedtak om opprettholdelse, delvis omgjøring eller omgjøring av UDIs eller UNEs vedtak og beslutninger der UNE etter omgjøringsanmodning ikke omgjør sitt eget vedtak. Se punkt 3.2 for utgangspunkter og vurderingen av barnets beste når UNE behandler omgjøringsanmodninger.
For å begrense notatets omfang, tar det bare for seg saker der klageren og barnet har etablert en form for familieliv (eller hadde et før klageren forlot Norge). Tilfeller der barnet/familien allerede har utreiseplikt holdes utenfor. Barnets beste er da vurdert i barnets sak uten at barnet har fått tillatelse, og barnet gir ikke klageren tilknytning til riket. Avgjørelser der barnet har fått en § 38(5) tillatelse og man så omgjør utvisningsvedtak til en av foreldrene, inneholder sjelden en inngående vurdering av barnets beste. I stor grad viser UNE da til barnets vedtak. Slike vedtak, der det ikke er en vurdering av barnets beste, er derfor tatt ut av praksisgrunnlaget for dette notatet.
Avgjørelser i totalt 54 utvisningssaker er innhentet fra UNEs interne praksisoversikter og gjennomgått. Alle relevante vedtak om hel eller delvis endring av utvisningsvedtaket er tatt med, samt et noenlunde representativt utvalg avgjørelser der utvisningsvedtaket ikke er endret.