I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Avslag på søknad om familieinnvandring ble begrunnet med at det ikke var sannsynliggjort at klageren bodde sammen med referansepersonen, og det forelå ikke sterke menneskelige hensyn.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet fordi partene inngikk ekteskap etter at referansepersonen kom til Norge. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra underholdskravet.
Klage over avslag på søknad om familieinnvandring ble ikke tatt til følge. Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med sin anførte ektefelle i Norge.
Klageren søkte om familieinnvandring med sin ektefelle, som samme dag søkte opphold som faglært i Norge. Søknaden ble avslått som følge av at ektefellen ikke hadde lovlig opphold i Norge.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring av UDI, fordi det ble vurdert at ekteskapet var inngått mot referansepersonens vilje. UNE mente det samme, men kom til at partene i ettertid hadde utviklet en gjensidig relasjon hvor presset ikke var det som holdt dem sammen.
Klagaren hadde ikkje vore utsatt for mishandling i utlendingsloven si forstand, og fekk ikkje opphaldsløyve. UNE meinte den psykiske og økonomiske valda ikkje var tilstrekkeleg til å få opphald etter denne regelen. Den fysiske valda var heller ikkje tilstrekkelig, og blei sett på som ein enkeltståande hending. Ho ville heller ikkje få urimelege vanskar som følgje av samlivsbrotet ved retur til Filippinene.
Søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge ble avslått, fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Referansepersonens helseproblemer tilsa ikke unntak fra dette vilkåret. Heller ikke manglende inntekt under pandemien eller hensynet til felles barn kunne tilsi unntak.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE mente det ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremsatt innen ettårsfristen. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det kunne gjøres unntak fra kravet til forsørgelse (underholdskravet).
Søknad om oppholdstillatelse i familieinnvandring ble avslått, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge. Det ble ikke vurdert å foreligge sterke rimelighetsgrunner som kunne tilsi et annet resultat.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med sin sønn, som hadde oppholdstillatelse i Norge. Kravet til underhold, altså at referansepersonen må kunne forsørge seg selv og den det ønskes familieinnvandring med, var ikke oppfylt. Det var ikke grunnlag for unntak.
