I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UDIs vedtak om å tilbakekalle klagerens tillatelser ble omgjort fordi nemndas flertall mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde fått tillatelsene på uriktig grunnlag. Vedtaket om å utvise ham ble også omgjort som følge av dette.
Klageren fikk kalt tilbake sin flyktningstatus og sine tidligere oppholdstillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt statsborgerskap da hun søkte beskyttelse i Norge. Opplysningene var av vesentlig betydning for at hun hadde fått opphold i Norge. Verken overfor henne selv, ektefellen eller barna var det uforholdsmessig å utvise henne med to års innreiseforbud.
Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klageren var utvist med fem års innreiseforbud fordi UDI mente hun hadde gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter da hun søke om asyl. UNE omgjorde utvisningen fordi opplysningene ikke hadde betydning for utfallet av saken. De var derfor ikke "vesentlig" uriktige.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
UNE mente at klagerens helsetilstand var alvorlig og at det var usikkert om han ville få stabiliteten han trengte av familien ved retur til hjemlandet. Klageren fikk derfor oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.
UNE tilbakekalte permanent oppholdstillatelse, tidligere oppholdstillatelser og flyktningstatus som var gitt på bakgrunn av at klageren hadde opplyst å være kristen konvertitt. UNE mente at det var sannsynlighetsovervekt for at opplysningene var uriktige.
UNE tok i stornemnd stilling til bruk av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i tilbakekallssaker. En søknad om beskyttelse kan etter bestemmelsen nektes realitetsbehandlet hvis utlendingen har hatt opphold i et trygt tredjeland. Nemnda mente at utlendingsmyndighetene ikke har hjemmel til å nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse med mindre utlendingen på vedtakstidspunktet har adgang til innreise i det aktuelle tredjelandet.
