I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig og fikk beskyttelse basert på en uriktig forklaring. Spørsmålet om tilbakekall og beskyttelsesbehov i dag ble behandlet i nemnd. Nemnda drøftet betydningen av at han var mindreårig da han ga de uriktige opplysningene, og flertallet konkluderte med tilbakekall. Nemndleder vurderte derette spørsmålet om utvisning og opphold på humanitært grunnlag. Han kom under sterk tvil til at utvisning var uforholdsmessig, og innvilget en ny oppholdstillatelse.
Klageren ankom Norge i 2015, som enslig mindreårig afghaner. Klageren fikk innvilget beskyttelse og senere permanent opphold. Identitetsundersøkelser fra politiet i forbindelse med søknad om statsborgerskap avdekket valutatransaksjoner til Pakistan og familieforhold dit. Tillatelsen ble så tilbakekalt på grunn av feil faktisk grunnlag, og søknad om statsborgerskap ble avslått.
Klageren fikk sine midlertidige tillatelser tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Da hun søkte beskyttelse oppga hun ikke at hun tidligere samme år hadde søkt og fått innvilget visum under en annen identitet og nasjonalitet. Under tiden i Norge, fikk klageren et barn, og UNE la til grunn at barnets beste talte mot utvisning. Etter en helhetsvurdering kom UNE likevel til at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak.
Klagaren og barna hennar fekk tilbakekalt dei tidlegare opphaldsløyvene sine, men dei fekk behalde dei midlertidige opphaldsløyvene gitt av UDI. Ho blei ilagt tilleggstid på tre år. Grunnlaget for tilbakekall var at ho hadde gitt uriktige opplysningar om identiteten sin og nasjonalitet. Ho var pakistansk statsborgar og ikkje afghansk statsborgar slik ho tidlegare hadde opplyst om.
Klageren søkte oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker ved hjelp av et rekrutteringsbyrå og fikk innvilget dette. Dokumentasjon på utdanning fra hjemlandet ble i ettertid avdekket som falsk, og det ble varslet om tilbakekall og utvisning. UNE kom til at klageren hadde gitt uriktige opplysninger, og at dette skjedde mot bedre vitende. Tillatelsene ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med et innreiseforbud på 5 år.
Klageren fikk tilbakekalt tillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger og fortiet at hun hadde fått en tillatelse til familieinnvandring med en annen identitet. Ansiktssammenligning var sentralt. Hensynet til hennes barn var ivaretatt ved at UDI hadde gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Klageren hadde gitt uriktige opplysninger om alder, identitet og beskyttelsesbehov. Det var derfor grunnlag for tilbakekall av tillatelsene. Klageren hadde alvorlig misbrukt asylsystemet, og UNE utviste ham med varig innreiseforbud og registrerte dette i SIS.
Klageren kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker. Han fortalte at broren hadde blitt drept av Taliban fordi klageren hadde hjulpet politiet. Senere oppdaget UDI at klagerens bror var i live og at familien var basert i Pakistan. Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi han hadde forklart seg uriktig om asylgrunnlaget sitt og holdt tilbake viktig informasjon. Han ble også utvist og fikk fem års innreiseforbud.
Tillatelsene ble tilbakekalt grunnet uriktige opplysninger om identitet og nasjonalitet. Klageren og familien ble funnet registrert i pakistansk folkeregister (NADRA) gjennnom verifisering ved ambassaden. UDI innvilget ny tillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 av hensyn til barnas mangeårige opphold og tilknytning til Norge.
Klagaren fekk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse som faglært fordi han hadde levert inn falske utdanningsdokument. Han blei også utvist frå Schengen og EU-området med innreiseforbod på fem år, og saken blei registrert i Schengen informasjonssystem.
