1. Vedtak-/beslutningsdato: 09.2022
    Avgjørelsesform: Nemnd med
    Resultat: Ikke tatt til følge
    UNE kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser fordi de bygget på uriktig grunnlag. Klageren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som senere fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet. UNE avslo også klagerens søknad om norsk statsborgerskap. Begge ektefellene fikk nye tillatelser på humanitært grunnlag.
  2. Vedtak-/beslutningsdato: 10.2022
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Tatt til følge
    Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte. Hun søkte oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge mens hun var på besøk med schengenvisum. UNE mente det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling. Klageren hadde fått feil informasjon fra politiet og hadde derfor hatt en berettiget forventning om at søknaden ville bli realitetsbehandlet.
  3. Vedtak-/beslutningsdato: 05.2023
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen, fordi hun var under 24 år og UNE mente det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig.
  4. Vedtak-/beslutningsdato: 06.2023
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Ikke tatt til følge
    UNE omgjorde ikke sitt tidligere avslag på klagerens søknad om beskyttelse. UNE mente klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur som etnisk hazara eller som følge av langvarig opphold utenfor hjemlandet. UNE mente familieinnvandring var riktig spor, siden klageren hadde familie i Norge. Klageren fikk bli i Norge mens søknaden ble behandlet.
  5. Vedtak-/beslutningsdato: 08.2023
    Avgjørelsesform: Nemndleder
    Resultat: Tatt til følge
    Klageren søkte ikke om oppholdstillatelse for familieinnvandring på riktig måte. Hun hadde ikke lovlig opphold i Norge på søknadstidspunktet. UNE mente etter en samlet vurdering at det var sterke rimelighetsgrunner som tilsa at søknaden likevel burde tas til behandling.