I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med herboende ektefelle, som hun hadde blitt gift med i hjemlandet. UDI avslo søknaden, da klageren var mindreårig da ekteskapet ble inngått. Det ble heller ikke gitt tillatelse på grunnlag av at de nå var samboere, ettersom de var gift etter hjemlandets lover. UNE mente at vilkåret om at samboerne må være ugift, knytter seg til ekteskap med andre, ikke hverandre. Vilkårene for familieinnvandringstillatelse var derfor oppfylt.
Klageren hadde ikke sannsynliggjort at han var gift med referansepersonen, blant annet som følge av motstrid mellom hans og hennes forklaringer rundt relasjonen. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn, barna får tilstrekkelig omsorg av moren, og de hadde ingen særlige behov.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som samme dag hadde søkt oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende. Søknaden ble avslått fordi referansepersonen (ektefellen) ikke hadde oppholdstillatelse i Norge.
Klageren var visumfri til Norge og reiste inn i Schengen oktober 2024. Hun inngikk ekteskap i januar 2025 med norsk borger, og søkte dagen etter oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen elektronisk i UDIs søknadsportal. Hennes visumfrie periode utløp samme dag. UDI avslo søknaden da klageren ikke hadde lovlig opphold på søknadstidspunktet.
Klageren fikk avslag på sin søknad om familieinnvandring med sin ektefelle fordi ekteskapet ikke ble anerkjent ettersom klageren var under 18 år på vedtakstidspunktet. Hun fikk heller ikke tillatelse som samboer siden det ikke var sannsynliggjort at ektefellen var skilt fra sine tidligere ektefeller. Hensynet til barnets beste og ektefellens helsesituasjon ble vurdert, men det ble ikke ansett å foreligge sterke menneskelige hensyn.
Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, som følge av anført mishandling i ekteskapet. UNE fant at forklaringen hadde utviklet seg over tid, og dels også var preget av motstrid. Samlet kom UNE derfor til at det ikke var sannsynliggjort at hun hadde blitt utsatt for mishandling i utlendingslovens forstand. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi 24-årskravet ikke var oppfylt. Det var ikke åpenbart at ekteskapet var frivillig. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring selv om paret hadde felles barn.
Klageren fikk tilbakekalt deler av sin oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening. Hun fikk samtidig avslag på sin søknad om permanent oppholdstillatelse. Hun fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi hun ikke hadde bodd sammen med sin ektefelle i perioden det gjalt. Ektefellen var i fengsel, og de kunne dermed ikke bo sammen. Hun måtte forlate Norge og Schengen-området.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til identitetsdokumentasjon ikke var oppfylt. Hun hadde oppgitt motstridende opplysninger om sin alder og sin familie. Hun hadde heller ikke levert inn gyldig pass med sin oppgitte riktige identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
