Søk i praksisbasen

UNE mente at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi hun var etnisk tigray. Hun fikk derfor oppholdstillatelse som flyktning.

UNE omgjorde sitt tidligere avslag fordi de under tvil la til grunn at klageren og barna manglet et trygt mannlig nettverk i hjemlandet.

Klageren og familien fikk oppholdstillatelse fordi de hadde barn med sterk tilknytning til Norge. UNE mente at det derfor forelå sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi hun nå kunne få pass fra hjemlandets myndigheter. Hensynet til at klageren var et barn veide ikke tyngre enn lovens utgangspunkt om at det må søkes om reisedokument fra hjemlandet.

Klageren fikk ikke reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at hennes identitet ikke var sannsynliggjort.

Klageren fikk fortsatt ikke oppholdstillatelse i Norge. UNE mente han ikke hadde et beskyttelsesbehov og ikke risikerte alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet. Han hadde barn i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn som kunne begrunne opphold på humanitært grunnlag.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Klagerens midlertidige oppholdstillatelse som flyktning ble tilbakekalt fordi hun ikke var statsløs palestiner fra Syria slik det var lagt til grunn da hun ble gitt beskyttelse. Verifisering av klagrens ID-opplysninger hadde vist at klageren var borger av Jordan.

Klagerens tillatelser ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger til UNHCR om identitet, klan, geografisk tilhørighet og beskyttelsesbehov. Hun hadde blitt relokalisert til Norge, og hennes oppholdstillatelse her var gitt på grunnlag av de uriktige opplysningene.

UNE omgjorde UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med samboer med felles barn fordi kravet til forsørgelse (underhold) var oppfylt i klageomgangen.