I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi 24-årskravet ikke var oppfylt. Det var ikke åpenbart at ekteskapet var frivillig. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring selv om paret hadde felles barn.
Saken gjaldt bortfall av permanent oppholdstillatelse grunnet langvarig opphold utenfor riket. Klageren hadde i en fireårsperiode oppholdt seg mer enn to år utenfor Norge.
Klageren fikk tilbakekalt tillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger og fortiet at hun hadde fått en tillatelse til familieinnvandring med en annen identitet. Ansiktssammenligning var sentralt. Hensynet til hennes barn var ivaretatt ved at UDI hadde gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi hun var straffet for mishandling i nære relasjoner. UNE anså det som særlig alvorlig at hun hadde mishandlet egne barn over lengre tid. At hun hadde bodd i Norge i over 20 år og var kommet hit som barn, gjorde ikke at utvisning var uforholdsmessig.
Tillatelsene ble tilbakekalt grunnet uriktige opplysninger om identitet og nasjonalitet. Klageren og familien ble funnet registrert i pakistansk folkeregister (NADRA) gjennnom verifisering ved ambassaden. UDI innvilget ny tillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 av hensyn til barnas mangeårige opphold og tilknytning til Norge.
Barn med avledet tillatelse fra mors familieinnvandringstillatelse. Vilkårene for tillatelsen var ikke lenger oppfylt da mor flyttet fra sin ektefelle, og det ble varslet tilbakekall. UNE endret varigheten av tilbakekallet, men opprettholdt ellers UDIs vedtak. Mor og barn hadde i mellomtiden fått innvilget kollektiv beskyttelse.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Et mindreårig barn fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
Klagerens familieinnvandringstillatelse ble tilbakekalt fordi han ikke hadde bodd sammen med ektefellen i storparten av perioden tillatelsen gjaldt for. Han måtte likevel ikke forlate Norge, siden UDI hadde innvilget ham en ny oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn knyttet til parets barn i Norge. Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått fordi han ikke oppfylte kravet til tre års botid.
Klagerens flyktningstatus og hans tidligere midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi hans mor hadde gitt uriktige opplysninger. Klageren måtte likevel ikke forlate Norge fordi UDI hadde gitt en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, med begrensninger. UNE opphevet ikke disse begrensningene.
