Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin stefar / mor i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt på grunn av flere uriktige og tilbakeholdte opplysninger om blant annet identitet. Under tvil ble han ikke utvist av hensyn til hans barn. Nemnda viste til morens helsetilstand og at det var uvisst hvor lenge en familiesplittelse kunne vare. Han fikk en ny midlertidig oppholdstillatelse og tre års tilleggstid før en søknad om permanent oppholdstillatelse kan innvilges.

Klagerens norske statsborgerskap ble ikke tilbakekalt fordi hun ikke hadde handlet mot bedre vitende og tilbakekall ville være uforholdsmessig.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi hun ikke hadde gyldig oppholdstillatelse da hun søkte om denne tillatelsen. At hun hadde lovlig opphold mens hun ventet på svar på en annen søknad, endret ikke UNEs vurdering.

UNE endret UDIs avgjørelse og bestemte at klagerens oppholdstillatelse likevel ikke skulle tilbakekalles. UNE la vekt på at klageren var et barn, født og oppvokst i Norge, med sterk tilknytning til landet.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om identitet, bakgrunn og asylgrunnlag.

Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Moren fikk avslag på sin søknad samme dag. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdsvilkårene.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.

Klageren ble unntatt fra kravet om selvforsørgelse fordi UNE mente at særlig grunner talte for det. Hun fikk permanent oppholdstillatelse.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klagerens søknad om familieinnvandring måtte behandles selv om han ikke hadde søkt fra riktig sted. Søknaden ble returnert til UDI for realitetsbehandling.