I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Tillatelsene ble tilbakekalt grunnet uriktige opplysninger om identitet og nasjonalitet. Klageren og familien ble funnet registrert i pakistansk folkeregister (NADRA) gjennnom verifisering ved ambassaden. UDI innvilget ny tillatelse i medhold av utlendingsloven § 38 av hensyn til barnas mangeårige opphold og tilknytning til Norge.
Barn med avledet tillatelse fra mors familieinnvandringstillatelse. Vilkårene for tillatelsen var ikke lenger oppfylt da mor flyttet fra sin ektefelle, og det ble varslet tilbakekall. UNE endret varigheten av tilbakekallet, men opprettholdt ellers UDIs vedtak. Mor og barn hadde i mellomtiden fått innvilget kollektiv beskyttelse.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Et mindreårig barn fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
Klagerens familieinnvandringstillatelse ble tilbakekalt fordi han ikke hadde bodd sammen med ektefellen i storparten av perioden tillatelsen gjaldt for. Han måtte likevel ikke forlate Norge, siden UDI hadde innvilget ham en ny oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn knyttet til parets barn i Norge. Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått fordi han ikke oppfylte kravet til tre års botid.
Klagerens flyktningstatus og hans tidligere midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi hans mor hadde gitt uriktige opplysninger. Klageren måtte likevel ikke forlate Norge fordi UDI hadde gitt en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, med begrensninger. UNE opphevet ikke disse begrensningene.
Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke oppfylte kravet til selvforsørgelse. Hun hadde mottatt sosialstønad og hadde dessuten ikke hatt tilstrekkelig egen inntekt. At hennes barn hadde helseplager, gjorde ikke at hun kunne få unntak fra kravet.
Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.
UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken på grunn av klagerens barn, som hadde opparbeidet sterk tilknytning til Norge etter mange år her. Klageren og familien fikk derfor oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. UNE omgjorde samtidig sitt tidligere vedtak om utvisning og innreiseforbud.
Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov.
Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.
