I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge, fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE fant heller ikke at det var grunnlag for unntak på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn.
Klageren fikk avslag fra UDI på søknad om permanent oppholdstillatelse, siden han hadde vært uten oppholdstillatelse i mer enn tre måneder sammenhengende. UDI fant ikke at det forelå sterke rimelighetsgrunner etter utlendingsforskriften § 11-4 c. UNE var av en annen oppfatning, og mente klagerens helsesituasjon og omsorgsbehov tilsa unntak fra kravet om fem års sammenhengende oppholdstid.
Klageren får ikke beskyttelse i Norge fordi asylforklaringen ikke er troverdig. Han har oppgitt å være enslig mindreårig, men vurderes som voksen. Det er ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved en retur til hjemlandet. Det er heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren har ikke en særlig tilknytning til Norge.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var
oppfylt på klagerens 18-årsdag, slik regelverket krever. Det var ikke er grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren får ikke oppholdstillatelse i Norge fordi hun ikke er et forsørget barn i utlendingslovens forstand. Hun er voksen, ferdig utdannet, og hun bodde ikke sammen med moren før hun reiste til Norge. Helseproblemer ga heller ikke grunnlag for en tillatelse.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Basert på hennes forklaring om problemer med etiopiske myndigheter og menneskehandel var det ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved tilbakevending til Etiopia. Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
Klagerens søknad om beskyttelse ble ikke realitetsbehandlet i Norge. UNE mente at Sverige var ansvarlig for å vurdere søknaden hans, siden han først hadde søkt om og fått behandlet sin søknad om beskyttelse der. Det var ingen tilknytning til Norge eller særlige grunner i saken som tilsa at Norge likevel var ansvarlig. UNE viste til Dublin III-forordningen.
Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet. Det var heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.
