I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk avslag på søknad om statsborgerskap. Hun hadde ikke bestått prøver i norsk på nivå B1 og fikk ikke unntak på grunn av sine helsemessige utfordringer. Det ble ikke ansett å foreligge særlig sterke grunner som tilsa unntak fra vilkårene for statsborgerskap.
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Han har en medfødt fysisk sykdom som blant annet gjør at han sitter i rullestol. UDI avslo søknaden på formelt grunnlag, da klageren ikke hadde anledning til å søke fra Norge.
Klageren fikk avslag på sin søknad om familieinnvandring med sin ektefelle fordi ekteskapet ikke ble anerkjent ettersom klageren var under 18 år på vedtakstidspunktet. Hun fikk heller ikke tillatelse som samboer siden det ikke var sannsynliggjort at ektefellen var skilt fra sine tidligere ektefeller. Hensynet til barnets beste og ektefellens helsesituasjon ble vurdert, men det ble ikke ansett å foreligge sterke menneskelige hensyn.
Eldre kvinne som tidligere har hatt kortvarige oppholdstillatelser i Norge, søkte beskyttelse og viste til at hun av helsemessige grunner ikke kunne bo alene i hjemlandet. Hennes barn befant seg alle i utlandet, herunder i Norge.
Saken gjaldt tilbakekall og utvisning fordi klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Ansiktssammenligning avdekket at han hadde søkt om familieinnvandring under en annen identitet. De uriktige opplysningene om identitet ble ansett som vesentlig for saken, og adgangen til å tilbakekalle ble benyttet. Forholdet utgjorde også en alvorlig overtredelse av utlendingsloven, og verken hensynet til klageren selv eller hans familie tilsa at utvisning var uforholdsmessig.
Klageren kom til Norge og sa han var enslig mindreårig asylsøker. UDI avslo søknaden. De mente blant annet at han var voksen og ikke stod i reell fare for forfølgelse ved retur. UNE omgjorde avslaget, fordi helsesituasjonen hans gjorde ham sårbar for retur til en alvorlig humanitær situasjon i hjemlandet. Klageren fikk oppholdstillatelse, men den ble begrenset fordi det var tvil om hans identitet.
Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak, der permanent oppholdstillatelse ble nektet fordi hun ikke fylte vilkåret om selvforsørgelse. Omgjøringsanmodningen ble tatt til følge, da UNE fant grunnlag for å gjøre unntak etter å ha mottatt mer utfyllende dokumentasjon på klagerens helsetilstand mv.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med ektefelle i Norge, fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE fant heller ikke at det var grunnlag for unntak på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn.
Klageren fikk avslag fra UDI på søknad om permanent oppholdstillatelse, siden han hadde vært uten oppholdstillatelse i mer enn tre måneder sammenhengende. UDI fant ikke at det forelå sterke rimelighetsgrunner etter utlendingsforskriften § 11-4 c. UNE var av en annen oppfatning, og mente klagerens helsesituasjon og omsorgsbehov tilsa unntak fra kravet om fem års sammenhengende oppholdstid.
Klageren får ikke beskyttelse i Norge fordi asylforklaringen ikke er troverdig. Han har oppgitt å være enslig mindreårig, men vurderes som voksen. Det er ikke risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved en retur til hjemlandet. Det er heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren har ikke en særlig tilknytning til Norge.
