I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk en begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd, jf. femte ledd. Nemndas flertall mente at klageren mest sannsynlig var mindreårig og la avgjørende vekt på barnets beste. I tillegg til alder og særlig sårbarhet, viste flertallet til de humanitære forholdene og en uklar retursituasjon. Klageren hadde ikke lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon eller gitt tilfredsstillende opplysninger om sin identitet.
Klageren hadde fått subsidiær beskyttelse i Hellas, og søknaden ble derfor ikke realitetsbehandlet i Norge, jf. utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a.
Basert på klagerens forklaring, mener UNE at en tilbakevending til Afghanistan ikke innebærer en risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Det foreligger heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE mente at klageren var over 18 år blant annet basert på aldersundersøkelsen, men tok ikke stilling til klagerens identitet.
Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.
Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda trodde på at han hadde forlatt islam og dermed risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.
Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.
UNE behandlet to saker i stornemnd i desember 2012. Sakene gjaldt klage over vedtak fra UDI om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Sakene gjaldt to menn som etter egne opplysninger kommer fra Mogadishu.
En mann fra Venezuela ba UNE om å omgjøre vedtaket om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Saken ble behandlet i stornemnd fordi det kunne være aktuelt å etablere ny praksis i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse, se utlendingsforskriften § 16-4. Stornemnda mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Venezuela ikke er så alvorlig at det i seg selv gir krav på beskyttelse.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
