I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren hadde oppholdstillatelse i Norge for å leve sammen med ektefellen. Paret ble separert og flyttet fra hverandre, og deler av hans oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. UNE tok utgangspunkt i forklaringen om flyttetidspunkt, ikke separasjonstidspunktet.
Nemnda kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov. Kripos hadde gjennomført en ansiktssammenligning, som viste at han hadde hatt visum til Norge under en annen identitet. Nemnda fant ikke forklaringen om homofili troverdig.
Nemnda tilbakekalte klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi hun hadde benyttet to ulike identiteter i møte med norske utlendingsmyndigheter. Nemnda opphevet samtidig UDIs utvisningsvedtak og ga henne opphold på humanitært grunnlag av hensyn til hennes barn. Tillatelsen ble begrenset grunnet tvil om identiteten. Hun fikk også 3 års tilleggstid før hun kan få en permanent tillatelse.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt på grunn av flere uriktige og tilbakeholdte opplysninger om blant annet identitet. Under tvil ble han ikke utvist av hensyn til hans barn. Nemnda viste til morens helsetilstand og at det var uvisst hvor lenge en familiesplittelse kunne vare. Han fikk en ny midlertidig oppholdstillatelse og tre års tilleggstid før en søknad om permanent oppholdstillatelse kan innvilges.
UNE endret UDIs avgjørelse og bestemte at klagerens oppholdstillatelse likevel ikke skulle tilbakekalles. UNE la vekt på at klageren var et barn, født og oppvokst i Norge, med sterk tilknytning til landet.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.
Klagerens statsborgerskap ble likevel ikke tilbakekalt. Nemnda mente tilbakekall var uforholdsmessig blant annet på grunn av hans tilknytning til Norge.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
UNE omgjorde UDIs tilbakekall av klagerens oppholdstillatelse, fordi det ikke var sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte om beskyttelse i Norge. Han ble samtidig innvilget permanent oppholdstillatelse.
Klageren fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om hva som var hans hovedformål da han inngikk ekteskap med en norsk borger (omgåelsesekteskap). Nemnda kom frem til at tilbakekall ikke var uforholdsmessig til tross for lang botid i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøte burde utsettes på nytt.