Søk i praksisbasen

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi ektefellen var blitt norsk statsborger. UNE mente også at klagerens barn ikke kunne være referanseperson i henhold til EØS-retten. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.

To mindreårige gutter fikk ikke oppholdstillatelse med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene om familieinnvandring.

Klagerne fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, fordi moren hadde levert søknaden på deres vegne. UNE mente det ikke kunne gjøres unntak fra kravet om at en slik søknad må fremsettes ved en norsk utenriksstasjon i landet hvor søkeren oppholder seg.

Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsen og ble utvist fordi han hadde oppgitt falsk identitet.

Klageren fikk fortsatt ikke oppholdstillatelse i Norge. UNE mente han ikke hadde et beskyttelsesbehov og ikke risikerte alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet. Han hadde barn i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn som kunne begrunne opphold på humanitært grunnlag.

UNE kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser fordi de bygget på uriktig grunnlag. Klageren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som senere fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet. UNE avslo også klagerens søknad om norsk statsborgerskap. Begge ektefellene fikk nye tillatelser på humanitært grunnlag.