Sammendrag: EØS

Bakgrunn

Klageren ble utvist på bakgrunn av en straffedom for flere forhold begått i Norge. Han ble idømt fengsel i ett år. Vedtaket ble påklaget, og det ble anført at klageren hadde alvorlige fysiske helseproblemer og var avhengig av sterke medisiner. Hans tilstand var alvorlig og kronisk og krevde kontinuerlig behandling og oppfølgning. Helseanførslene var ikke dokumentert, og UDI la til grunn at klageren kunne få nødvendig behandling i Sverige.

UNEs vurdering

Siden klageren var borger av Sverige, vurderte UNE saken etter EØS-regelverket, se utlendingsloven kapittel 13. Klageren hadde ikke varig oppholdsrett, og saken ble derfor vurdert etter utlendingsloven § 122 første ledd. For at EØS-borgere kan utvises fra Norge etter utlendingsloven § 122 første ledd, må to grunnvilkår være oppfylt. For det første må «hensynet til offentlig orden eller sikkerhet» tilsi utvisning. Videre må klageren utgjøre en «tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».

Klageren hadde blitt dømt til fengsel i ett år for flere straffbare forhold, blant annet narkotikaovertredelser og ulovlig våpenbesittelse. Strafferammen for den alvorligste straffbare handlingen var fengsel inntil 10 år. Både lovens strafferamme og den konkrete straffen markerte at norske myndigheter ser alvorlig på den typen handlinger klageren er dømt for. Narkotikakriminalitet er et av hovedproblemene i det norske kriminalitetsbildet fordi det fører til en rekke andre lovbrudd og er vanskelig å bekjempe. Narkotikabruk har i tillegg store omkostninger for samfunnet. Narkotikakriminalitet utgjør i sum et betydelig samfunnsproblem. Utlendingslovens forarbeider gir klare signaler om at denne typen kriminalitet må vurderes som spesielt alvorlig i utvisningssaker. Ulovlig bæring av skytevåpen på offentlig sted er i tillegg en kriminalitetsform som i stor grad truer samfunnsordenen. Det er egnet til å fremkalle stor frykt og utrygghet blant befolkningen.

UNE kom derfor til at hensynet til offentlig orden tilsa at klageren ble utvist.

Det er også et vilkår for utvisning at det foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold hos klageren som innebærer «en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel» mot grunnleggende samfunnshensyn. En straffedom i seg selv er ikke tilstrekkelig for å kunne utvise et medlem av et EU-land. Det må også være personlige forhold som innebærer en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Dette betyr at det må være en fare for at vedkommende i fremtiden vil begå tilsvarende kriminalitet.

UNE mente at klageren ville være tilbøyelig til å begå ny alvorlig kriminalitet, dersom han fikk bli i Norge. Det ble vist til at klageren var dømt for brudd på narkotikalovgivningen i både Danmark og Sverige. I Norge var klageren dømt for å ha oppbevart et stor kvantum med cannabis. UNE mente at den straffbare handlingen var motivert av profitt og at klageren hadde vist vilje til å gå langt for å oppnå fortjeneste. UNE la derfor vekt på at inntektsmulighetene ved tilsvarende handlinger kan være en aktuell motivasjon for klageren også i fremtiden.

Etter UNEs vurdering hadde klageren vist en alvorlig mangel på respekt for norske lover og regler. På denne bakgrunn mente UNE at klageren utgjør en tilstrekkelig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Selv om disse to grunnvilkårene er oppfylt, kan utvisning ikke skje dersom det vil være uforholdsmessig. UNE mente at dette ikke ville være tilfellet her. Klageren har ingen tilknytning til Norge gjennom arbeid, familie eller på annen måte. Klagerens anførte helseproblemer var ikke dokumenterte, og uansett ville disse kunne håndteres like godt i hjemlandet som i Norge. Han har sin sterkeste tilknytning til hjemlandet, hvor han har hatt hele sin oppvekst.

Innreiseforbudet ble satt til varig, basert på de alvorlige forholdene klageren var dømt for og hans manglende tilknytning til Norge.

Konklusjon

Klageren ble utvist med varig innreiseforbud.