Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte oppholdstillatelse på bakgrunn av ekteskap med referansepersonen. Ektefellen har bakgrunn fra Afghanistan. I søknaden forklarte partene at forlovelse ble foreslått av ektefellens bror, som er venn av klagerens far. Partene snakket sammen på telefon noen ganger før de ble forlovet.

I intervju forklarte klageren at hun har tatt høyere utdanning, hun bodde sammen med sine foreldre og søsken og ble forsørget av referansepersonen. Partenes familier kjente hverandre, men ekteskap ble ikke planlagt før ektefellens bror og hennes far foreslo det, ett år før de forlovet seg og giftet seg. Hennes familie ønsket at hun skulle gifte seg med en hun likte, og hun kunne ha valgt å forbli ugift.

UDI avslo søknaden og nektet oppholdstillatelse fordi de mente at ekteskapet mest sannsynlig var inngått mot både klagerens og ektefellens vilje.

UNE gjennomførte en saksforberedende samtale med ektefellene. Klageren forklarte blant annet at to av hennes søstre er gift, én av dem med en kollega. Partene ble kjent fordi referansepersonens bror er en god venn av klagerens far. De hadde bryllupsfest fem år etter de ble forlovet og gjennomførte Nikah. Før de giftet seg, fikk hun høre at ektefellen kom fra en god familie og var en arbeidsom mann. Det var foreldrene som foreslo at hun skulle gifte seg med han, og hun svarte at hvis faren tenkte det var bra, så var hun enig. Foreldrene hadde presentert flere ekteskapskandidater som var i slekt med familien, men klageren ville gifte seg med noen hun ikke var i slekt med.

UNEs vurdering

Ektefeller har rett til oppholdstillatelse i Norge på visse vilkår. Hvis ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, kan oppholdstillatelse nektes, se utlendingsloven § 51. Formålet er å hindre tvangsekteskap og ekteskap inngått etter alvorlig press. Det må være mest sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av ektefellenes vilje, og det er UNE som må sannsynliggjøre dette.

UNE mente det var flere momenter som talte for at ekteskapet ble inngått mot en av ektefellenes vilje. UNE viste til landinformasjon som viser at tvangsekteskap er svært utbredt i Afghanistan og at det er lite rom for egne valg og innflytelse i valg av ektefelle. Partene møttes ikke før avtalen om ekteskap ble inngått. De møttes heller ikke før kort tid før Nikah-seremonien, og hadde også begrenset fysisk kontakt etter dette. Ektefellen var i Afghanistan i svært kort tid i forbindelse med Nikah-seremonien, og han prioriterte å besøke andre slektninger etter Nikah i stedet for å tilbringe tid med klageren. Det tok deretter fem år før ektefellene igjen møttes. Feiringen av bryllupet var også begrenset, og det tok fem år fra Nikah-seremonien til de hadde en stor feiring, fullbyrdet ekteskapet og regnet seg selv som ektefeller. Partene uttalte også at de hadde feiringen fordi de trengte bilder til familieinnvandringssaken. UNE mente disse momentene tydet på manglende interesse i ekteskapet og manglende interesse i å faktisk etablere et ekteskapelig samliv.

Samtidig var det opplysninger som talte mot at ekteskapet ble inngått under press. Klageren er utdannet, og en av hennes søstre er høyt utdannet og hadde hatt en høy stilling før Taliban tok makten i Afghanistan. Klagerens søster har også giftet seg utenfor familien. Klagerens familie var bosatt i Kabul, hvor informasjon fra Landinfo tilsier at i det sjiktet i befolkningen som som har utdannelse og bor i urbane sentre, før Talibans maktovertakelse, hadde større rom for innflytelse i valget av ektefelle. Klagerens far hadde også foreslått flere ekteskapskandidater fra deres familie, som hun hadde sagt nei til, uten at dette fikk konsekvenser. Klageren var i afghansk kontekst godt voksen da hun ble forlovet med ektefellen, noe som kan tyde på at hun har hatt en viss innflytelse på valg av ektefelle.

Samlet sett mente UNE det var momenter i saken som tydet på at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje. Det var også momenter som talte i den andre retningen, og det var ikke mulig å etablere sannsynlighetsovervekt i noen retning. I slike tilfeller må tvilen komme klageren til gunst, og UNE mente det ikke var grunnlag for å nekte oppholdstillatelse i denne saken.

De øvrige vilkårene for oppholdstillatelse for familieinnvandring var også oppfylt.

Konklusjon

Klagen ble tatt til følge og klageren ble innvilget oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen.