Sammendrag: Tilbakekall
Mor og tre barn fikk sine beskyttelsestillatelser tilbakekalt som følge av uriktige opplysninger om fars, og barnas nasjonalitet. UDI hadde gitt nye, midlertidige tillatelser på nytt grunnlag av hensyn til barnas tilknytning til Norge. Mor fikk 3 års tilleggstid som alternativ til utvisning.
Bakgrunn
Mor og tre barn kom til Norge som overføringsflyktninger sammen med far i 2018. De var da opplyst å være borgere av Kongo. Senere ble det avdekket at far ikke var kongolesisk borger. Tillatelsene ble derfor tilbakekalt for hele familien. UDI innvilget imidlertid mor og barna nye midlertidige tillatelser på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 38. Mor fikk vedtak om tre års tilleggstid for søknad om permanent oppholdstillatelse i sak om utvisning. UDI fant at hun ikke kunne utvises fordi hun var vernet mot retur til hjemlandet.
UNEs vurdering
Oppholdstillatelser kan tilbakekalles dersom en utlending mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. De kan også tilbakekalles der det ellers følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Dette står i utlendingsloven § 63.
UNE sa seg enig med UDIs vurdering av at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysinger eller unnlatt å gi informasjon om ektefellens nasjonalitet. Klageren hadde mest sannsynlig også gitt uriktig informasjon om sine barns nasjonalitet. Etter UNEs vurdering ble dette gjort mot bedre vitende, da det ikke var sannsynlig at klageren ikke hadde visst ektefellens riktige nasjonalitet. De uriktige opplysningene var av vesentlig betydning for vedtaket. Det var lite sannsynlig at de ville blitt trukket ut som kandidater som overføringsflyktninger dersom riktig nasjonalitet var kjent, og i alle tilfelle ville det gitt UNHCR og UDI et annet beslutningsgrunnlag. Identitet er en sentral opplysning i slike saker.
UNE konkluderte dermed med at det var grunnlag for å tilbakekalle tillatelsene. Spørsmålet ble da om det var riktig å bruke denne muligheten. Etter en samlet vurdering kom UNE til at forholdet var så alvorlig at tilbakekall burde skje. Utlendingsmyndighetene er i stor grad avhengig av at det gis korrekte opplysninger, og når det ikke skjer, blir det vanskelig å behandle saken korrekt. Ved å gi uriktige opplysninger hadde klageren bidratt til å utnytte asylsystemet, og tilbakekall var også viktig av allmennpreventive hensyn.
Når det gjaldt barnas tillatelser, kom UNE til samme konklusjon for dem alle. Selv om barna ikke selv hadde gitt uriktige opplysninger, var ikke det avgjørende. Et vedtak som bygger på feil faktum kan tilbakekalles, også selv om den det gjelder ikke selv har gjort noe galt. Det gjelder også for barn.
Barna kunne ikke lastes for feilen som ble gjort, og hadde i god tro innrettet seg på vedtakene. De var alle sterkt knyttet til Norge gjennom familie, språk, skole og sosialt nettverk. Likevel la UNE stor vekt på alvoret i å gi uriktige opplysninger, og at det må få konsekvenser. Hensynet til barnas beste var også ivaretatt ved at de hadde fått nye tillatelser og ikke måtte forlate landet.
I utvisningssaken opprettholdt UNE UDIs vedtak om å ilegge tilleggstid. Klageren var vernet mot retur, og kunne derfor ikke utvises. UNE mente tilleggstid var riktig, ut fra de sterke innvandringsregulerende hensynene i saken.
UNE vurderte videre om det var riktig å sette begrensinger på barnas tillatelser på grunn av ID-tvil. Her kom UNE til at det var reell tvil om barnas nasjonalitet og statsborgerskap som følge av de uriktige opplysningene som hadde blitt gitt. UNE la til grunn at de mest sannsynlig hadde fars statsborgerskap. Av hensyn til ID-avklaring ble derfor begrensningene opprettholdt. Disse kan fjernes dersom identiteten avklares gjennom fremleggelse av originalt pass. Tillatelsene kan fortsatt fornyes på vanlig måte.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.