Sammendrag: EØS
Klageren ble ikke ansett som et forsørget familiemedlem av sin mor i Norge, og falt derfor utenfor den personkretsen som kunne få oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger i Norge, som var opplyst å være hans mor. Søknaden ble avslått av UDI, da vilkårene ikke var oppfylt, ettersom klageren ikke kunne anses som forsørget av sin mor.
Vedtaket ble påklaget, og det ble anført at moren jevnlig hadde overført penger til sønnen i hjemlandet. Hans nåværende jobb ga ikke nok inntekt til å forsørge seg selv, og hans far tjente heller ikke nok.
UNEs vurdering
Det var dokumentert at klageren var sønn av herboende EØS-borger, slik at spørsmålet for UNE var om han skulle anses som et forsørget familiemedlem. I utgangspunktet skal forsørgelse være av en økonomisk karakter, vedvare over tid og ha en viss størrelse. Det må også dokumenteres at forsørgelse har vært nødvendig for å ivareta klagerens grunnleggende behov i hjemlandet og at han har et reelt forsørgelsesbehov fremover i tid.
Etter UNEs vurdering viste de dokumenterte pengeoverføringene, som hadde pågått over et par år og var av en viss størrelse, at klageren hadde blitt forsørget av sin mor. Men UNE mente at disse pengene ikke hadde vært nødvendige for å dekke klagerens grunnleggende behov. Det ble vist til at klageren selv hadde inntekt, samt at hans far, som han bor sammen med, er i fast jobb. Økonomisk bistand for å opprettholde en viss levestandard omfattes ikke.
Klageren falt derfor utenfor den personkrets som kan få EØS-oppholdskort.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.