Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse fra myndighetene i Tyrkia. Han fryktet at de skulle gjenoppta straffesak mot ham grunnet tilknytning til Gülen-bevegelsen. Myndighetene beskyldte ham for medlemskap i en væpnet terrororganisasjon som tyrkiske myndigheter omtalte som FETÖ. Problemene oppstod etter kuppforsøket i 2016. Klageren støttet personer som var Gülen-tilhengere. Det ble iverksatt etterforskning, han ble varetektsfengslet og levde i skjul i ett år. Han ble arrestert etter å ha krysset grensen, og han ble dømt til 9 års fengsel, men løslatt med betinget møteplikt. Utreiseforbudet ble til slutt opphevet og han reiste lovlig fra Tyrkia med eget pass.

Klageren opplyste at familien i Tyrkia opplevde reaksjoner fra samfunnet som følge av at han var stemplet med tilknytning til FETÖ. En nær slekning skal ha mistet jobben, blant annet som følge av dette. Klageren opplevde også sosial utstøtelse etter løslatelse fra fengselet.

UDI avslo søknaden fordi klageren ikke risikerte å bli involvert i en ny rettsprosess. Det ble lagt vekt på at han hadde sonet ferdig og ikke hatt aktiviteter i etterkant som kunne knytte ham til bevegelsen. Hans tilknytning til Gülen-bevegelsen var beskjeden. At han forlot Tyrkia under prøvetiden mente UDI heller ikke gjorde at han risikerte pågripelse eller arrestasjon ved en retur. Han søkte om og fikk utstedt ordinært pass. Heller ikke sosial utestengelse og trakassering var tilstrekkelig eller så alvorlig at det kunne gi rett til beskyttelse. Problemer på arbeidsmarkedet tilsa ikke rett til beskyttelse.

I klageomgangen skrev advokaten at klageren var aktiv bruker av appen ByLock, og at det i seg selv var tilstrekkelig til å bli rettsforfulgt i Tyrkia. Det ble også opplyst at han fortsatt var under tilsyn og hadde et utreiseforbud fram til og med 2026. Advokaten la frem en rekke dokumenter og landinformasjon som skulle bevise at klageren stod i fare for forfølgelse ved retur.

UNEs vurdering

Behandling av saken i nemndmøtet

Klageren gjentok blant annet at han fryktet en eventuell rettssak ved retur og at han var redd for å bli fengslet. Han opplyste at han stod på myndighetenes liste som sentral i bevegelsen. Han hadde ikke meldt fra om adresseendring, noe han var forpliktet til i løpet av prøvetiden. Det var straffbart ikke å gjøre det. Han fryktet derfor en ny rettssak ved retur. Han kom også med mange nye opplysninger.

En landrådgiver ved Landinfo forklarte om situasjonen i Tyrkia og viste blant annet til temanotat 12. juli 2024 - Gülen-bevegelsen og rettsoppgjøret etter kuppforsøket i 2016. Et temanotat om pass og reiserestriksjoner beskrev en klar skjerping av kravene til bevis i Gülen-saker. Dette var basert på kildene Landinfo møtte høsten 2023. Der det i 2016 var nok å ha lastet ned ByLock-appen, var dette alene ikke nok til å bli dømt i 2023. Landrådgiveren mente at det var en betydelig utvikling i Tyrkia og at det store rettsoppgjøret etter kuppforsøket var mer eller mindre ferdig. Selv om det foregår arrestasjoner av Gülen-mistenkte ennå, var det i et helt annet omfang enn i 2016-2018. Et mye større antall har blitt frifunnet nå. Av nær 26.000 saker for førsteinstans i 2023, var over 11000 personer blitt frifunnet. Tidligere var det langt flere domfellelser og langt over 100 000 rettssaker i året.

Nemndas vurdering

Nemnda la bare deler av klagerens forklaring til grunn. Etter nemndas vurdering hadde klageren i stor grad utvidet og supplerte sine tidligere forklaringer. Det var også tvil om troverdigheten ved dokumenter som han hadde lagt frem. Ut fra en helhetsvurdering anså nemnda det som lite sannsynlig at det skulle være bevis for at det ville bli en ny sak ved en retur.

Nemnda vurderte, under tvil, at klageren kunne ha brutt et vilkår for prøveløslatelse ved ikke å ha meldt fra om sin nye adresse. Men nemnda festet ikke lit til forklaringen om at han var under etterforskning for nye forhold. Forklaringen fremstod som en utbygging av tidligere forklaring.

De fremlagte dokumentene var heller ikke en bekreftelse på at han var under etterforskning. Nemnda fant det ikke sannsynlig at brudd på vilkår for prøveløslatelsen ved at han ikke har meldt fra hvor han befinner seg, kunne føre til gjeninnsettelse for å sone reststraffen pluss tilleggsstraff. Dette var heller ikke noenlunde sannsynlig. Nemnda viste til informasjon fra landrådgiveren.

Skulle klageren bli fengslet ved retur, la nemnda til grunn at forholdene i tyrkiske fengsler ikke utgjorde et brudd med med EMK art. 3 mv. En gjeninnsettelse ville i utgangspunktet være lovlig fengsling. Men nemnda gikk ikke nærmere inn på dette da fengsling bare var en teoretisk mulighet.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge fordi klageren ikke stod i noen reell fare for å bli utsatt for forfølgelse ved retur til Tyrkia etter utlendingsloven § 28. Verken den generelle sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa beskyttelse. Han fikk heller ikke en tillatelse etter utlendingsloven § 38.