Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte beskyttelse i desember 2022. Hun opplyste å ha bodd og arbeidet i Ungarn de siste årene. Som grunnlag for søknaden anførte klageren at krigen gjorde det utrygt å vende tilbake, samt at returnerte ukrainere blir sett negativt på. Hjembyen hadde blitt utsatt for luftangrep, og det foregår krigshandlinger i nærliggende byer. Hun hadde ektefelle, foreldre og en voksen datter i Ukraina.

UDI avslo asylsøknaden og viste til at klageren ikke fylte vilkårene for kollektiv beskyttelse. Klageren var heller ikke å anse som flyktning, og det forelå ikke en reell fare for alvorlige overgrep ved retur.

Vedtaket ble påklaget, og klageren anførte at det var risikabelt å anta at hjemstedet ikke vil bli utsatt for russiske angrep i fremtiden.

UNEs vurdering

UNE kom, som UDI, til at klagerens opphold i et naboland innebar at hun ikke fylte vilkårene for kollektiv beskyttelse. Videre mente også UNE at klageren ikke hadde gitt opplysninger som tilsa at vilkårene for å anses som flyktning var oppfylt. Selv om det ikke kunne ses bort fra at returnerte ukrainere kunne bli sett negativt på av de som har bodd i Ukraina gjennom hele krigen, var det ingen opplysninger som tilsa at returnerte ville risikere reaksjoner som kunne karakteriseres som forfølgelse.

Når det gjaldt sikkerhetssituasjonen, sa UNE seg enig i UDIs vurdering av hjemstedet. Det lå nært frontlinjen,men det var ikke opplysninger som tilsa at bare det å oppholde seg der, innebar en reell risiko for overgrep. Det var få hendelser i regionen, og de hendelsene som hadde skjedd, var rettet mot militære mål.

Videre mente UNE at klageren hadde ressurser til å klare seg ved retur til hjemstedet, der hun eide en bolig og hadde familie. Klageren hadde heller ingen helseproblemer og hadde variert arbeidserfaring. Oppholdet i Norge over tre år kunne ikke utgjøre en særlig tilknytning.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.