Sammendrag: EØS

Bakgrunn

Klageren ble registrert som EØS-borger i Norge i 2018. Han ble senere domfelt flere ganger for ulike lovbrudd, blant annet for narkotikaovertredelser. I 2025 vedtok UDI å utvise han. Vedtaket ble påklaget, og klageren fortalte at han hadde gått på skole og arbeidet under soning, og ønsket å komme bort fra det kriminelle miljøet han hadde blitt en del av. Han hadde vært gjennom en tung periode etter dødsfall i nær familie, og hadde gjort dumme valg.

UNEs vurdering

Spørsmålet for UNE i denne saken, var om klageren skulle utvises fra Norge. Klageren er borger av Polen, og saken ble derfor vurdert etter EØS-regelverket, se utlendingsloven kapittel 13. UNE fant at klageren ikke hadde varig oppholdsrett, jf. §§ 115 og 116, og viste til at han ikke hadde vært arbeidstaker i minst fem sammenhengende år. UNE vurderte derfor saken etter utlendingsloven § 122 første ledd. For at EØS-borgere kan utvises fra Norge etter utlendingsloven § 122 første ledd, må to grunnvilkår være oppfylt. For det første må «hensynet til offentlig orden eller sikkerhet» tilsi utvisning. Videre må klageren utgjøre en «tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».

Klageren kan utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. EU-domstolen har uttalt at begrepet «offentlig orden» bør tolkes restriktivt fordi utvisning bryter med den grunnleggende retten til fri bevegelighet. Den enkelte stat er likevel gitt et visst handlingsrom til å utøve reglene i praksis. «Offentlig orden» omfatter i hovedsak bekjempelse av kriminalitet og annen atferd som er i strid med tradisjonelle moralnormer.

Strafferammen for den alvorligste straffbare handlingen klageren hadde blitt dømt for var fengsel inntil ti år. Både lovens strafferamme og den konkrete straffen markerer at norske myndigheter ser alvorlig på den typen handlinger klageren er dømt for. Narkotikakriminalitet er et av hovedproblemene i det norske kriminalitetsbildet fordi det fører til en rekke andre lovbrudd og er vanskelig å bekjempe. Narkotikabruk har i tillegg store omkostninger for samfunnet. Narkotikakriminalitet utgjør i sum et betydelig samfunnsproblem. På denne bakgrunn kom UNE til at hensynet til offentlig orden tilsa at klageren skulle utvises.

Det er også et vilkår for utvisning at det foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold hos klageren som innebærer «en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel» mot grunnleggende samfunnshensyn. En straffedom i seg selv er ikke tilstrekkelig for å kunne utvise et medlem av et EU-land. Det må også være personlige forhold som innebærer en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Dette betyr at det må være en fare for at vedkommende i fremtiden vil begå tilsvarende kriminalitet.

UNE kom til at klageren kunne være tilbøyelig til å begå ny kriminalitet dersom han får bli, og viste til at klageren har vist at han har en lav terskel for å begå kriminalitet. Klageren syntes å ha vært motivert av profitt, og vist vilje til å gå langt for å oppnå fortjeneste. Inntektsmulighetene kunne derfor være en motivasjon også i fremtiden. At han har tatt noe skolegang og arbeidet under soning, kunne ikke tillegges avgjørende vekt i lys av forholdenes alvor. Under soning har han vært underlagt et strengt kontrollregime som stiller god atferd i et annet lys. Det var heller ikke dokumentert at han hadde tatt utdanning som kunne benyttes til å skaffe arbeid etter soning, eller at han hadde sluttet å bruke rusmidler.

Videre kom UNE til at utvisning med fem års innreiseforbud ikke ville være uforholdsmessig. Klageren kom til Norge som voksen, og har en sterk tilknytning til hjemlandet. Det forelå heller ikke helsemessige eller andre personlige forhold ved klageren som kunne tilsi uforholdsmessighet.

Avslutningsvis kom UNE frem til at adgangen til å utvise burde benyttes.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.