Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Bakgrunn

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse i 2023, på bakgrunn av midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Hun arbeidet da som førsteamanuensis ved et norsk lærested.

UDI avslo søknaden, og viste til at klageren i perioden var registrert med flere betalte oppdrag for andre arbeidsgivere, i strid med forutsetningene for den midlertidige oppholdstillatelsen.

Vedtaket ble påklaget, og det ble blant annet anført at klageren hele tiden har vært ansatt i en 100 % stilling hos samme arbeidsgiver i tråd med tillatelsen. De aktuelle oppdragene var timebaserte oppgaver av kort varighet, typisk sensoroppdrag ved andre utdanningsinstituasjoner. Det ble anført at det ikke fremgikk at vedtaket var til hinder for å arbeide for flere arbeidsgivere, så lenge man har en full stilling. Det ble også anført at stillingens art innebærer denne typen arbeid for andre oppdragsgivere for å kunne bygge kompetanse og komme i posisjon til høyere akademiske stillinger.

UNEs vurdering

UNE kom først til at klageren oppfylte vilkåret om heltidsarbeid for en arbeidsgiver. Spørsmålet var om klageren ved å påta seg en rekke oppdrag som sensor mv. for andre arbeidsgivere har brutt forutsetningene for tillatelsen om arbeid kun for en arbeidsgiver. UNE viste til at utlendingsloven § 23 bokstav d åpner for unntak etter en konkret vurdering av stillingens art. Her kom UNE til at slike periodiske oppdrag må anses som noe som naturlig ligger til stillingen som akademisk ansatt. Det var derfor grunnlag for å gjøre unntak.

Klageren fylte de øvrige vilkårene for permanent oppholdstillatelse.

Konklusjon

Klagen ble tatt til følge, og klageren fikk permanent oppholdstillatelse i Norge.