Sammendrag: Familie
Vilkårene for selvstendig tillatelse på grunn av mishandling i ekteskapet var ikke oppfylt. Enkeltstående voldshendelser var ikke tilstrekkelig, og det forelå ikke grunnlag for å si at klageren har vært utsatt for psykisk eller økonomisk vold i slik grad at det innebar mishandling. Samlivsbruddet ville heller ikke gi klageren urimelige vanskeligheter ved retur.
Bakgrunn
Klageren hadde tidligere hatt opphold i Norge som au pair, og søkt om andre tillatelser. I 2018 fikk hun innvilget forlovelsesvisum, og inngikk ekteskap. Hun søkte så om oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle i 2019, som ble innvilget.
I 2023 søkte klageren om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling. Vedlagt var en bekreftelse på at ektefellen hadde blitt ilagt bot for en kroppskrenkelse. Klageren anførte blant annet å ha blitt utsatt for vold ved to anledninger fra ektefellen, at hun hadde blitt utnyttet som au pair av vertsmoren, som var ektefellens tidligere kone, at hun ble snakket stygt om og at ektefellen var utro mot henne.
UDI avslo søknaden, og viste til at det klageren hadde forklart seg om ikke utgjorde mishandling i lovens forstand.
UNEs vurdering
En utlending som har oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle eller samboer, kan ha rett til ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter at samlivet er opphørt. Det må da være grunn til å anta at hun har blitt mishandlet. Mishandlingen må ha vært utført av ektefellen, andre medlemmer i husstanden eller av svigerfamilien. Formålet med bestemmelsen er å sikre at ofre for vold i nære relasjoner ikke tvinges til å velge mellom å reise ut av Norge eller å bli værende i en voldelig familiesituasjon.
UNE la til grunn klagerens forklaring om to dager hvor hun har vært utsatt for fysisk vold. Ytterligere opplysninger i klagen om flere voldshendelser, økonomisk vold ble ikke lagt til grunn da det mangler hold i saken ellers for at slike hendelser har funnet sted. Handlinger utført av andre, som trakassering fra ektefellens tidligere kone, kunne ikke tas med i denne vurderingen. UNE mente hendelsene der det var opplyst om fysisk vold ikke var av en slik karakter, omfang eller alvorlighetsgrad at det kunne betegnes som fysisk mishandling i utlendingslovens forstand. De voldelige handlingene klageren hadde blitt utsatt for var uakseptable, men UNE mente likevel ikke at de beskrevne situasjonene i art eller omfang var mishandling etter utlendingslovens forstand. UNE mente at disse fremsto som enkeltstående hendelser, og ikke som en del av et handlingsmønster i samlivet.
UNE mente videre at det ikke var psykisk mishandling at klageren hadde blitt kalt blant annet "lat", blitt truet med at hun måtte forlate landet, eller verbalt krenket på andre måter.
Etter en helhetsvurdering av klagerens forklaringer kom UNE til at hun ikke hadde vært mishandlet i lovens forstand.
Spørsmålet ble da om det likevel kunne gis en tillatelse fordi hun ville oppleve urimelige vanskeligheter ved retur som følge av samlivsbruddet, jf utlendingsloven § 53 andre ledd. Vanskelighetene må skyldes de sosiale og kulturelle forholdene der og ha en direkte sammenheng med samlivsbruddet. De må fremstå så tyngende at det vil være urimelig å kreve at klageren vender tilbake. UNE fant at dette vilkåret ikke var oppfylt i denne saken.
Heller ikke forelå det sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, jf. utlendingsloven § 38, som kunne tilsi en tillatelse. Klageren var heller ikke vernet mot retur, jf. § 73.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.