Sammendrag: Familie
Klageren søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, som har oppholdstillatelse i Norge. Søknaden ble avslått fordi kravet til tidligere og fremtidig inntekt ikke var oppfylt. At klageren var mindreårig, og hadde anført helseproblemer, var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak.
Bakgrunn
Klageren forklarte i søknaden at hun bodde med sin bestemor og en ugift onkel i hjemlandet. Hun savnet sin mor og sin familie i Norge, og moren ønsket sterkt at datteren skulle komme hit. Moren forklarte at hun og ektefellen bodde på asylmottak og ikke hadde mulighet til å jobbe. Klageren ble intervjuet på norsk ambassade.
UDI avslo søknaden fordi underholdskravet ikke var oppfylt.
I klagen ble det anført at klageren har brannskader over hele kroppen som følge av en ulykke i barndommen, og at hun har behov for medisinsk oppfølgning og derfor trenger å komme til Norge.
UNEs vurdering
Etter å ha innhentet opplysninger fra Skatteetaten og NAV, kom UNE til at moren som referanseperson ikke oppfylte kravene til tidligere og fremtidig inntekt. Heller ikke klagerens far i Norge oppfylte disse vilkårene. Underholdskravet var derfor ikke oppfylt.
Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn som kunne tilsi unntak fra underholdskravet. UNE vurderte det at klageren var mindreårig, og la til grunn at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Klageren hadde blitt hørt gjennom samtalen med ambassaden. Det at hun har helsemessige utfordringer kunne ikke tilsi at oppholdstillatelse ble gitt. Innvandringsregulerende hensyn tilsier en høy terskel for helsemessige forhold, ettersom svært mange mennesker har helseproblemer og kommer fra land med begrenset helsetilbud. Norske myndigheter har også begrensede muligheter for å kontrollere helseopplysninger fra utlandet. UNE bemerket også at det var gitt motstridende opplysninger om når klageren hadde fått skadene.
UNE la videre til grunn at klageren har omsorgspersoner som hun bor hos i hjemlandet. Hun går på skole og har venner. Selv om levevilkår, familie og andre forhold kan tilsi at det vil være det beste for klageren å flytte til Norge, er ikke det tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Mange vil befinne seg i samme situasjon som klageren.
Til sist kom UNE til at det ikke var åpenbart at kravet til selvforsørgelse var oppfylt av andre grunner, jf. utlendingsforskriften § 10-11 annet ledd. Referansepersonen hadde ingen formue som kunne gjøre opp for manglende inntekt.
Øvrige vilkår ble ikke vurdert.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.