Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren søkte beskyttelse i Norge i desember 2022, og oppga at han ikke kunne vende tilbake til Ukraina på grunn av krigen. Han fryktet å bli mobilisert til militærtjeneste, noe han ikke ville. Frem til invasjonen av Ukraina hadde klageren oppholdt seg i Polen og arbeidet.

UDI avslo søknaden, og viste til at klageren ikke kunne få kollektiv beskyttelse fordi han var bosatt i Polen da krigen brøt ut. Militærtjeneste ga ikke grunnlag for beskyttelse, og UDI mente at det heller ikke forelå en reell risiko for alvorlige overgrep.

Vedtaket ble påklaget, og han fortalte at han fryktet å bli tvunget til å begå krigsforbrytelser i militæret. Han mente også at den generelle sikkerhetssituasjonen på sitt hjemsted tilsa at han ikke kunne returnere dit.

UNEs vurdering

UNE mente i likhet med UDI at klageren ikke fylte vilkårene for kollektiv beskyttelse fordi han på tidspunktet da fullskalakrigen brøt ut 24.02.2022 var i Polen, se utlendingsforskriften § 7-5a bokstav a.

Om hans frykt for militærtjeneste, viste UNE til at det er den enkelte stats rett å konstituere et forsvar, herunder å innkalle til militærtjeneste i fredstid og å mobilisere i krigstid. Det følger av folkeretten. Straff som følge av at man ikke vil tjenestegjøre i militæret er i utgangspunktet å anse som legitim straffeforfølgelse, og ikke forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand. Et unntak kan være hvis man risikerer uforholdsmessig streng straff som følge av en konvensjonsgrunn, eller militærtjenesten innebærer at man kan gjøre seg skyldig i en alvorlig forbrytelse. En alvorlig forbrytelse må være handlinger som gir grunnlag for eksklusjon fra flyktningstatus, bl.a. krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, jf. artikkel 1 F og utlendingsloven § 31 første ledd.

UNE mente at det ikke var forhold ved klageren som tilsa at han risikerte en dårligere behandling eller strengere straff ved å ikke la seg mobilisere, enn andre i samme situasjon. UNE mente videre at militærtjeneste for klageren heller ikke ville innebære å gjøre seg skyldig i en alvorlig forbrytelse. UNE kunne ikke se at det forelå informasjon som tilsa at det har blitt begått systematiske overgrep fra det ukrainske forsvaret som innebærer at det å delta i kamphandlinger for ukrainske styrker utgjør medvirkning til alvorlige forbrytelser. De fleste alvorlige forbrytelsene som har foregått i Ukraina er begått av russiske styrker.

Etter en samlet vurdering kom UNE til at klageren ikke hadde rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Videre mente UNE at verken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa at det var en reell fare for at klageren ville bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff dersom han returnerer til hjemlandet.

Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn slik UNE så det, og viste blant annet til at klageren har ressurser til å klare seg ved retur, blant annet ved at han hadde en bolig han kunne returnere til. Klageren hadde heller ingen helsemessige problemer og hadde også arbeidserfaring.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.