Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren kom til Norge som au pair. Hun fikk deretter innvilget oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle i Norge. Klageren og ektefellen ble separtert etter ett og et halvt års samliv. Hun søkte deretter om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i ekteskapet.

I intervju i forbindelse med søknaden opplyste klageren at problemene i samlivet startet to, tre måneder etter at de giftet seg. Problemene omhandlet økonomi og et manglende seksuelt forhold. Hun hadde også blitt utnyttet, misbrukt og behandlet dårlig av sin svigermor, og ektefellen hadde ikke støttet henne. Svigermors innblanding i forholdet gikk ut over forholdet til ektefellen. Svigermor mente klageren ikke bidro økonomisk og snakket stygt og nedlatende om henne, både til henne og andre familiemedlemmer. Svigermoren møtte også ved et tilfelle opp på klagerens jobb for å snakke med hennes sjef og kollegaer. Klageren anmeldt svigermoren for hensynsløs adferd og ba om besøksforbud. Anmeldelsen ble henlagt fordi politiet mente det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå et straffbart forhold, og begjæringen om besøksforbud ble avslått.

UDI mente at klageren ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet og avslo søknaden.

Vedtaket ble påklaget. Klageren forklarte at hun hadde måtte tåle mye lidelse uten at ektefellen gjorde noe. Hun hadde blitt utsatt for fornærmelser, og svigermoren hadde tvunget henne til å flytte fra hjemmet deres. Dette førte til at hun befant seg i en sårbar situasjon, og hun var såret over at ektefellen ikke forsvarte ekteskapet deres.

Etter saken var sendt til UNE, søkte klageren om studietillatelse i Norge og fikk søknaden innvilget.

UNEs vurdering

UNE mente at klageren hadde forklart seg troverdig om det hun har vært utsatt for og tok utgangspunkt i forklaringen i den videre vurderingen.

I vurderingen av hva som ligger i begrepet mishandling må UNE vurdere hendelsenes karakter og alvorlighetsgrad, omstendighetene rundt hendelsene og om hendelsene er enkeltstående episoder eller en del av et handlingsmønster. En enkeltstående episode kan regnes som mishandling hvis den er alvorlig nok, og mindre alvorlige hendelser kan regnes som mishandling hvis de gjentas over tid. Den samlede vurderingen er dermed basert på varigheten, omfanget og alvorlighetsgraden av hendelsene. I tillegg må klageren ha fått redusert livskvalitet på grunn av hendelsene. Dette betyr at ikke alle tilfeller av fysisk eller psykisk vold eller trusler regnes som mishandling. Det er heller ikke et krav om at klagerens livskvalitet er varig redusert.

Generell misnøye i ekteskapet, uoverensstemmelser eller forskjellige oppfatninger om roller i samlivet er ikke i seg selv nok til å si at klageren har vært mishandlet.

Ut fra klagerens forklaring mente UNE, i likhet med UDI, at ektefellens og svigermorens handlinger ikke var av et slikt alvor og omfang at det anses som mishandling i utlendingslovens betydning av ordet. Det klageren beskrevet, fremsto hovedsakelig som uoverensstemmelser, ulike forventninger til parforholdet, og at ekteskapet ikke utviklet seg slik partene hadde sett for seg. UNE tvilte ikke på at klageren har følt seg krenket av sin tidligere ektefelle og svigermor, men mente at krenkelsene ikke var av en slik art, grovhet eller varighet at det kunne beskrives som mishandling i lovens forstand.

UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge ut ifra den betydning begrepene har i utlendingsloven § 38. UNE så hen til at klageren hadde hatt oppholdstillatelse i Norge i litt over fem år, men viste til at det ifølge praksis var lagt til grunn at det normalt må være opphold med tillatelse som gir grunnlag for permanent opphold i minst åtte til ti år, for at det skal anses som en særlig tilknytning til landet. Klageren kom til Norge i voksen alder, og UNE la til grunn at hun hadde sterkere tilknytning til hjemlandet.

Konklusjon

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag i Norge.