Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren forklarte at han hadde blitt forsøkt tvangsrekruttert til Taliban da han var mindre. Familien flyktet derfor til en annen by for å komme unna truslene og mottok ikke trusler etter dette. Da Taliban tok over makten i august 2021, flyktet han fra Afghanistan. Han fryktet at han ved retur ville bli drept eller tvangsrekruttert fordi han ikke hadde latt seg rekruttere.

UDI la ikke til grunn forklaringen om at han hadde blitt forsøkt tvangsrekruttert. UDI mente at det heller ikke var sannsynliggjort at han så enkelt hadde unnsluppet å bli tvangsrekruttert da han var mindre. Det var heller ikke informasjon som tilsa at Taliban drev tvangsrekruttering av fotsoldater etter maktovertakelsen i august 2021. Taliban hadde istedenfor rettet fokus mot rekruttering som kunne bidra til å bygge opp og profesjonalisere sine væpnede styrker. Videre var det ikke sannsynliggjort at Taliban skulle ønske å hevne seg ved retur dersom det hadde vært enkelt for ham å unnslippe rekruttering.

UDI vurderte videre at klageren ikke hadde en slik spesialisert kompetanse eller ideologisk overbevisning som kunne sette ham i fare for å bli rekruttert ved retur. Å ha oppholdt seg en periode i et vestlig land tilsa heller ikke at han ville bli utsatt for forfølgelse ved retur. Selv om menneskerettssituasjonen i Afghanistan var forverret under Taliban, var ikke situasjonen så alvorlig at det utgjorde forfølgelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Klageren sto ikke i reell fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b eller EMK art. 3. Selv om den sosiale og humanitære situasjonen i Afghanistan var vanskelig, så dannet det ikke grunnlag for opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. UDI viste til at han var en voksen og arbeidsfør mann.

Klageren mente at UDI ikke hadde nok kunnskap om forholdene i Afghanistan. Han hadde ikke reist til Norge om det hadde vært trygt å bli værende.

UNEs vurdering

UNE var i hovedsak enig i UDIs vurdering. UNE viste i tillegg til at det ikke var rapportert at Taliban drev med tvangsrekruttering av barn til militære oppdrag som selvmordsbombing på klagerens hjemsted i perioden han opplyste at han var forsøkt tvangsrekruttert. Landinformasjon om Afghanistan viste at Taliban i den oppgitte perioden rekrutterte noen barn, men det var enten sårbare barn som ikke forsto hva de eventuelt skulle utføre, eller barn som var indoktrinert gjennom langvarig religiøs opplæring i madrasaer. Forklaringen om tvangsrekruttering var derfor ikke noenlunde sannsynlig.

UNE var enig i at klageren ikke besitter en spesialisert kompetanse som kunne sette ham i fare for å bli rekruttert av Taliban. UNE kunne heller ikke se at han tilhørte en gruppe med risiko for forfølgelse i Afghanistan. Selv om det var en klar forverring av menneskerettighetene i Afghanistan, så tilsa ikke situasjonen at det var så alvorlige brudd på menneskerettighetene at de utgjorde forfølgelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a.

Når det gjaldt den generelle sikkerhetssituasjonen, la UNE til grunn at det ikke var noe sted i Afghanistan der situasjonen var av et slikt alvor og omfang at det ga grunnlag for beskyttelse. UNE var kjent med at det fantes spredte motstandsgrupper i enkelte provinser. Landinformajson fra Afghanistan viste imidlertid at det etter august 2021 var en klar nedgang i antall konfliktrelaterte voldshendelser og antall sivile som tilfeldige ofre for slike hendelser. Det var heller ikke forhold som tydet på at voldsnivået ville øke betydelig i tiden fremover.

Når det gjaldt den generelle humanitære situasjonen, så var den betydelig forverret etter Talibans maktovertakelse. Landet var i en humanitær og økonomisk krise, og et flertall av befolkningen levde under fattigdomsgrensen med usikker tilgang til mat og svært høy arbeidsledighet. Svært mange var avhengig av humanitær bistand, og helsevesenet var under sterkt press. Situasjonen førte også til at landet var dårlig rustet til å håndtere naturkatastrofer. Det at om lag tre millioner afghanere hadde returnert fra Pakistan og Iran i løpet av 2023 og 2024, førte til ytterligere belastning på de begrensede humanitære ressursene. Til tross for dette mente UNE at retur ikke var utilrådelig for enhver afghaner. Det var avhengig av hvor sårbar den enkelte var. Klageren var en voksen, arbeidsfør mann med god kjennskap til afghansk kultur. Han hadde heller ingen forsørgelsesbyrde eller alvorlige helseproblemer. Det var derfor ingen sterke menneskelige hensyn i saken.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.