Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte i 2020 om oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle (referanseperson), som er norsk statsborger. Ektefellen fødte et barn året etter.

UDI avslo søknaden fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. I klagen ble det vist til at referansepersonen nå var i fullt arbeid, og at det er det beste for barnet at klageren får oppholdstillatelse. Videre ble det anført at inntektssituasjonen tidligere skyldtes sykdom hos referansen, samt pandemien.

UNEs vurdering

UNE kom til at kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt, da referansepersonen siste år kun hadde hatt en inntekt på om lag 40 000 kr. UNE vurderte ikke kravet til fremtidig inntekt, da det ikke var avgjørende for saken.

Det kan gjøres unntak fra kravet til forsørgelse når særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. UNE vurderte her anførslene om helseproblemer og pandemi, og at det ville være urimelig å avslå på grunn av inntektskravet når dette tidligere har vært oppfylt, selv om det ikke akkurat nå er det.

UNE uttalte at lovgiver har tatt høyde for de tilfeller hvor helseproblemer innebærer at man ikke kan jobbe, ved at uføretrygd kan oppfylle kravet til fremtidig og tidligere inntekt. Helseproblemer som ikke når opp til denne terskelen kan derfor ikke i seg selv tilsi unntak fra underholdskravet. Denne saken skilte seg heller ikke fra mange andre saker hvor det anføres helseproblemer som forklaring på hvorfor underholdskravet ikke er oppfylt.

Når det gjaldt pandemien, uttalte UNE at det ikke er gitt noe generelt unntak fra underholdskravet i saker hvor pandemien har ført til inntektssvikt. Dette gjaldt i mange saker, og denne saken skilte seg ikke vesentlig fra andre hvor inntekten i en periode har blitt påvirket av pandemien.

Heller ikke det at klageren og ektefelen har et felles barn kan tilsi unntak. Barnet bor sammen med mor, og selv om det vil generelt være til barnets beste å bo sammen med begge sine foreldre, forelå det ikke opplysninger om at mor ikke kunne gi tilstrekkelig omsorg eller at barnet hadde særlige behov.

Det ble også anført at referansepersonens tilbakekallssak hadde tatt mye tid og krefter, og påvirket hennes evne til å opprettholde en stabil økonomi. UNE uttalte at slike saker ofte krever mye arbeid, og fant ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet av den grunn.

Det forelå heller ingen opplysninger i saken som tilsa at det var varige hindre for at familieinnvandring vil kunne skje i fremtiden, eller at partene ikke kan leve sammen i hjemlandet eller et annet land.

Samlet sett kom UNE til at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge.